Wenche Mauseth er eiendomsmegler med lang fartstid i bransjen, men å finne et sted på fjellet; den jobben overlot hun til samboer Morten Løw Hansen.

Det er hun veldig fornøyd med. Politioverbetjenten, med 30 års tjeneste fra bekjempelse av narkotika— og organisert kriminalitet fra Oslopolitiet, og nå lærer ved Politihøgskolen er nemlig god på research og etterforskning, selv om dette var mer av den lystbetonte sorten, da.

— Vi hadde noen kriterier, sier Morten Løw Hansen.

— Men utgangspunktet var at det skulle være et sted som var lett å dra til og enkelt å holde. For vi bor i et gammelt hus på Stabekk utenfor Oslo, har gammelt hus i Nord-Norge og 60-tallshytte på Hvaler, og er opptatt av minst mulig vedlikehold. Vei, avstand og infrastruktur var viktig. Og ikke minst hvordan kommunen forholdt seg til hytteeiere og utbygging.

Wenche og Morten ville ha et sted maks 20 mil hjemmefra, uten å måtte risikere å sitte «halve helgen i kø». Men akkurat der måtte paret gå noen runder. For Wenche, som opprinnelig er fra Alta, har vært mye på Beitostølen, så dit ville gjerne hun.

— Det er jo det med det velkjente og trygge, sier Wenche.

— Beitostølen er koselig, men da vi oppdaget at vi kunne få en splitter ny hytte på Rauland for samme pris som en sliten, 70m2 leilighet på Beitostølen var det ikke noe å lure på lenger.

Artikkelen fortsetter under bildet

DOBBELTBU: Det ser ut som hyttene henger sammen, men det er «hulrom» i mellom dem som gir god lydisolasjon. Familiens del ligger til høyre. Foto: Vidar Askland

Samlingsstedet

Morten hadde landet på Rauland og Vinje kommune som lenge har satset på hytteeiere med selveierhytter. Det var flere områder under utbygging, god infrastruktur, og ikke minst var det et familievennlig sted med flotte langrenns— og alpinmuligheter, og mange aktiviteter og tilbud for både store og små.

— Vi ønsket oss et samlingssted for Mortens to døtre Trude (25), Tonje (31) og barnebarnet Felix, (1), min datter, Lindis (18), deres kjærester og ellers alt som er av venner og familie, forteller Wenche.

Dermed ble det en spontan befaringstur romjulen 2010 der den første de tilfeldig støtte på var Sjur Fredriksen i SF Eiendom AS. Han viste dem Holtardalen.

ROM MED UTSIKT: Rundt drømme-hyttebadet har de helt flere bøtter med naturstein, som de har plukket selv. Foto: Vidar Askland

— Men vi kunne jo ikke kjøpe av den første og beste, sier Wenche.

Tre-fire rekognoseringsturer skulle det bli nå som destinasjonen først var bestemt. Men ingen kom opp mot hyttene i Holtardalen der det også var flott utsikt over fjellene og foten av Hardangervidda. Deretter ble det innkalt til fellesmøte i familien.

— For én ting var at vi ønsket oss et sted på fjellet. Men det var jo viktig at jentene også ville bruke det. Og det ville de. Dermed ga vi valget til dem; nærhet til bakken, eller langrennsløypene? De valgte bakken. Derfor er det litt morsomt at vi som er mest glad i å gå langrenn har fått hytte under skiheisen. Her er det ski-in ski-out så det holder, ler Wenche.

— Utbygger har dessuten ordnet det slik at langrennsløpere kan ta heisen til topps uten at det koster noe. Det er en omtenksom gest som ikke nødvendigvis tilbys alle steder.

Hyttene i feltet er tegnet av arkitekt, og de kom så tidlig inn at de kunne gjøre de endringer de ønsket.

— Vi fikk endret brystningen i front slik at vi fikk lavere vindu, og dermed mer utsikt. Vi utvidet også spisekroken med fire kvadratmeter, gjorde en del endringer på badet oppe for å få inn badekar, tegnet om peisen, og tok noen andre valg enn det arkitekten hadde lagt inn. Jeg ville blant annet ikke ha downlights i hele hytten, men bare på kjøkken, bad og gang. Innvendig har vi valgt hvitmalt panel i alle tak.

Perfekt timing

Én ting er å passe på at man får det slik man vil. Noe annet er det å skulle møblere en hytte på 126m2 over to etasjer med fire soverom, to stuer, to bad, badstue, gang og vaskerom.

FAVORITT: Den gamle ørelappstolen var opprinnelig rosa, men er trukket om i et grovt linstoff. Denne stolen er den som først blir opptatt. Foto: Vidar Askland

— Wenche er interiørfrik, så etter at vi hadde skrevet under kjøpskontrakten startet jakten på møbler. Hun gikk rett inn på finn.no, forteller Morten.

— Men jeg skjønner at det er gøy å møblere en helt tom hytte når du er så opptatt av interiør. Jeg er mer den som kjører, løfter og bærer på plass. Og så sier jeg sånt som «kanskje to centimeter til venstre?».

— Det er ingen gamle gryter og møbler her, alt er handlet til hytta, men alt er ikke nødvendigvis nytt, forteller Wenche.

— Jeg har funnet masse på finn.no og på salg, og det har vært morsomt å se hvor mye jeg kunne spare. Men jeg spør alltid om Morten liker ting eller synes vi skal kjøpe det. I alle fall alt av større møbler. Han var for eksempel opptatt av at sofaer og stoler skulle være komfortable, mens jeg godt kan sitte litt vondt hvis sofaen er fin.

— Hun har vært kjempeflink, sier Morten anerkjennende. – Og det har vært en perfekt timing, for da hytta var ferdig før jul, var loft, kjeller og garasje hjemme fulle av ting som vi bare kunne ta med opp på fjellet.

Hytten er inndelt i flere soner og sitteplasser. Peisen er tegnet slik at den kan sees fra både stue og kjøkkendelen, og TVen er bevisst satt i annen etasje slik at den ikke forstyrrer de som vil sitte nede.

— Da vi møtte hverandre sa Morten at hvis han noen gang skulle ha hytte, ville han bare ha en bu ved Riksvei 7 på Hardangervidda. «Det kan du bare glemme, sa jeg, for hvem skal være med deg dit?» Nå er vi glad for å ha et sted med komfort der hele familien kan samles, og det er helt fantastisk å komme opp hit og senke skuldrene, sier Wenche.

ÅPENT: I hele underetasjen, bortsett fra soverommet, er det varme i gulvet og skiferfliser. Enkelt og lettvint. Ingen skal være redd for å tråkke inn med slalåmstøvler. Foto: Vidar Askland

— Det er vel mer en fritidsbolig enn en hytte, men egentlig hadde jeg bare to betingelser, sier Morten fornøyd.

— Jeg skulle kunne ligge i et badekar og ha utsikt til fjellet gjennom et hvitvinsglass. Og så skulle jeg ha et system hvor hytten er varm når vi ankommer.

HYTTEFAKTA:

Hva: Tomannshytte «Dobbeltbu» fra SF Eiendom.

Sted: Holtardalen Rauland

Eiere: Wenche Mauseth og Morten Løw Hansen

Størrelse: 126m2

Fasiliteter: Strøm, vei, vann og kloakk. Ring hytta varm. Peis med Dovre peisinnsats.

RAULAND:

Rauland, fjellbygda i Telemark ved foten av Hardangervidda, har 1500 innbyggere og ligger på 700-1010 meter over havet.

Rauland ligger i Vinje kommune, den største kommunen i Telemark fylke, med et areal på 3117 km2. Det er en typisk fjellkommune der 80 prosent av arealet ligger over 800 meter over havet.

Vinje kommune har store friluftsområder, med Hardangervidda som det største og kanskje mest kjente. E134 over Haukelifjell fra Drammen til Haugesund gjør at Hardangervidda er et av de lettest tilgjengelige høyfjellsområdene i Norge.

Artikkelen har vært på trykk i Hyttemagasinet

LETTVINT: Hyttene blir levert med kjøkken fra IKEA, og hytteeierne valgte mørke fronter og hvitevarer i børstet stål. Benken og veggen mellom over- og underskap har fått lyse, sandfargede marmorfliser. - Steinplate ville bli helt feil til skiferflisene på gulvet, sier Wenche.