– Drømmen om hytte lever sterkt i oss

Hyttemarkedet koker både når det gjelder nybygging, omsetning og priser, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter.

Den gjennomsnittlige norske fjellhytten koster nå 1,76 millioner kroner, ifølge fritidsboligstatistikken fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.

Men å kjøpe en hytte er imidlertid ikke alltid en gunstig investering:

– Det er sjelden lønnsomt kronemessig. Selv om man antagelig får en verdivekst over tid, er det mange kostnader knyttet til drift og vedlikehold, så det er vanskelig å få det regnestykket til å gå i pluss rent økonomisk, sier Øye.

Her er SSB og Prognosesenterets oversikt over prisutviklingen på hyttemarkedet fra 2000 til og med 2017:

Kilde: Prognosesenteret / SSB

Bygger mikrohus på under 20 m²: Mener nordmenn må slutte å breie seg

Trysil er populært

Fritidsboligstatistikken viser at kommunene Trysil, Krødsherad og Sigdal (Norefjell) og Ringsaker (Sjusjøen) topper statistikken over flest omsetninger, mens de høyeste medianprisene finner vi i Øyer, Tinn og Hol.

Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer sier følgende om markedet:

– Tilbakemeldingene fra hyttemeglerne er at det har vært mange salg gjennom hele vinteren over det meste av landet. Etterspørselen etter både hyttetomter og hytter er stabilt høy, og det oppnås også gode priser.

Eiendom Norge har sett god etterspørsel etter både sjø- og fjellhytter de siste årene.

– I fjellhytte-markedet selges det desidert flest hytter på Trysil, men etterspørselen er stor i alle de mest populære hytteområdene. Det som blir stadig viktigere er kjøreavstand til hyttene. Det synes som det er mindre forskjell på alpin- og langrennsdestinasjoner, sier Dreyer.

Karoline Ellingbø er ikke som unge flest. 25 år gammel kjøpte hun seg en splitter ny fjellhytte

Hytte-Norge er flerkulturelt

Rundt halvparten av alle i Norge eier en hytte eller har tilgang til hytte, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Og det er ikke kun etnisk norske som trives på fjellet, i skog og ved sjø.

Over 34.000 personer med med bakgrunn fra 167 land har eierskap i nesten 42.000 norske hytter. Dette er 6,9 prosent av de hytteandeler eid av bosatte i Norge.

Det er personer med landbakgrunn fra Sverige og Danmark som er vanligst å finne i det norske hyttemarkedet. Fra disse to gruppene finnes henholdsvis 6599 og 5445 hytteeiere.

Like bak kommer «amerikanerne» med 5333 hytteeiere og hele 6600 eierandeler.

Bevis på integrering

Kjærlighet over landegrenser, internasjonalisering og integrering er noe av forklaringen, tror Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

– Det at den veldig særnorske hyttekulturen føres videre til innvandrere er kanskje det ultimate beviset på integrering. Drømmen om hytte lever sterkt og ønsket om å være ute i naturen er rotfestet i oss.

Liten betydning for prisene

Øye har ingen tro på at prisene påvirkes nevneverdig av at hyttedrømmen deles med personer med bakgrunn fra andre land enn Norge:

– Personer med annen landbakgrunn har ofte ikke den samme eie-kulturen som det nordmenn har. De leier gjerne i stedet. Hyttekomplekser med utleiemuligheter vil nok derfor være mer populære i denne kjøpegruppen enn de tradisjonelle hyttene som ligger på en enslig tue.

Kjøpte hytte for tre år siden. Nå betaler den seg selv.

Likevel; tatt i betraktning at personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen, er ikke antallet hytteeiere særlig høyt.

Det kan dels forklares med at sannsynligheten for å arve en hytte er lavere når ett eller flere slektsledd er utenlandsk. En annen forklaring er at folk med annen landbakgrunn bruker mer fritid til å besøke opprinnelseslandet» på bekostning av hytteopphold, skriver SSB på sine nettsider.