Det er en vindfull og våt dag i Tananger. Regnet pisker mot de store vindusflatene. Like utenfor slår bølgene mot holmer og skjær, og lenger ute skimtes Rott, Norges sørligste fuglevær.
Utsikten fra familien Aaslands hjem er upåklagelig, selv på en ruskete dag som denne.
– Dette er det vi setter aller mest pris på. Vi har masse kunst på veggene, men det vakreste kunstverket er det vi har like utenfor stuevinduene. Dere skulle bare sett hvilken solnedgang vi har her, sier Nina Aasland (58).
Drømmetomten
Utsikten var avgjørende da ekteparet Aasland bestemte seg for å kjøpe tomt i Havveien.
– Vi bodde i et annet hus på Tananger i 25 år. Det var større, men hadde ikke den samme flotte utsikten. Dette var drømmetomten vi hadde lett etter lenge, sier Nina Aasland.
Men de prosjekterte husene hadde ikke den romløsningen paret ønsket seg.
– Utvendig var ikke noe problem, men innvendig var langt fra det vi var ute etter. Dermed gikk vi i forhandlinger med entreprenøren som ga oss lov, med få unntak, å tegne om huset innvendig. Blant annet fikk vi gravd ut kjeller for å gi plass til spa-avdeling og hjemmekinoanlegg. Nå har vi bodd her i åtte år og er strålende fornøyd, sier Aasland.
Og det kan de gjerne være. Dette er et hjem hvor opplevelsene står i kø. Alt er skreddersydd ned til minste detalj.
Et 12 meter langt kjøkken med unike løsninger, kunst på alle vegger, spa-avdeling og kino i kjelleren er blant fasilitetene i hjemmet i Tananger i Sola.
Tre barn og en baby
– Det er godt innevær dette, sier Aasland.
Hun har hjemmekontor i dag, som så mange andre i disse tider. Aasland er konsernsjef i utleiefirmaet «Naboen» som hun startet sammen med mannen Olav for 24 år siden.
– Jeg møtte Olav da jeg var 15 år og han var 19. Siden har vi holdt sammen, forteller Aasland.
To å senere giftet de seg med kong Olavs velsignelse. Ikke lenge etter kom tre små som perler på snor.
– Vi har tre barn og en baby, sier Aasland og forklarer at babyen er utleiefirmaet «Naboen».
De tre «forrektige» barna har forlatt redet.
– Nå er det bare Olav og meg. Heldigvis bor datteren vår bare et steinkast unna.
Nina viser vei opp til hovedetasjen via en trapp av valnøtt. Alle husets dører er i samme materialet.
Skjult kjøkken
Hovedetasjen, som er på tredje plan, var opprinnelig tegnet med flere rom, men ble gjort om til et stort rom bestående av stue og et 12 meter langt «usynlig» kjøkken. Det ser ut som en hvit vegg, men bak skjuler det seg alt som trengs på et moderne kjøkken.
– Man gjør bare sånn, sier Aasland og åpner opp to dører som med et enkelt grep skyves inn i veggen og forsvinner.
Bak veggen åpenbarer det seg en sonefri koketopp. Bak en annen har de en praktisk arbeidsplass med hyller og pc.
– Det er en genial løsning. Hvis vi har besøk, kan vi lukke dørene igjen for å skjule alt rotet.
Gretten ape og hattefin flodhest
At familien Aasland er litt over gjennomsnittet kunstinteressert er det liten tvil om. Det er som å komme inn i et galleri.
– Ja, det er det flere som har sagt. Vi ønsket oss et hjem som skulle gi følelsen av å være i et galleri og tok hensyn til kunsten i forhold til størrelse og form på veggene, sier hun.
Den ene stueveggen prydes med to enorme svart/hvitt-fotografier av den kjente britiske fotografen David Yarrow.
Det ene bærer navnet «Grumpy monkey» og er 2,3 meter bredt og 1,6 meter høyt. Det andre viser en hattefin flodhest og heter «Royal Ascot». Det er 1,55 meter bredt og like langt.
– De var for store til å få inn dørene og måtte heises inn via verandaen. Men de er to av mine favoritter og vel verd alt styret.
Sterkt budskap
En annen favoritt har fått plass en knapp halvmeter over gulvet på kjøkkenet.
– Det er et fotografi av den russiske kunstfotografen Alexander Tokarev og har et sterkt budskap, sier hun.
Det er et todelt fotografi. På det ene bildet står en liten gutt mellom to kvinner. Den ene holder hånden beskyttende på guttens skuldre. Det andre bildet viser en fange som føres bort av to politimenn med skuddsikre vester.
– Gutten og mannen er samme person. Det får en til å tenke hva som skjedde i mellomtiden, hvordan en tilsynelatende elsket liten gutt ble kriminell, sier Aasland.
Hun har valgt å henge bildet lavt på veggen nettopp på grunn av fotografiets sterke budskap.
– Det er tankevekkende og viktig, men det er ikke et harmonisk bilde som egner seg til å hvile blikket på.
Orden på soverommet
Hun tar oss med videre på omvisningen, til mellometasjen som inneholder inngangsparti, to soverom, gjestetoalett, bad og en stue med utgang til en skjermet terrasse. I hovedsoverommet henger en overdimensjonert lampe over den pent oppreide dobbeltsengen.
– Jeg forlater aldri huset uten å ha redd opp og lagt sengeteppe på. Det er et viktig, sier Aasland.
Et liten gløtt i et av klesskapene viser at det er lite å si på ordenssansen til husets beboere. Nystrøkne skjorter henger på rekke og rad etter farge.
Makaber kunst
Det er i kjellerstuen Wow-faktoren kommer inn. De er det flere av i rommet som er delt i to av et tungt, lyddempende forheng. I den ene delen står flere vinskap med et rikholdig utvalg av edle dråper. Fire dype stoler. På en vegg henger et maleri fra stavangerkunstneren Elin Melberg. Under maleriet står et stort fiskeformet fat på et understell av stål.
– Fatet kjøpte vi av en lokal kunstner på Sørlandet, hvor vi har hytte. Understellet har Olav laget selv. Vi bruker fatet når vi serverer sushi til gjestene våre, forteller hun.
På en annen vegg henger et maleri av den eksentriske kunstneren Morten Viskum, kjent for å ha lagt rottefoster i olivenglass og plassert dem i matvarebutikker rundt omkring i Norge i 1995. Og for å bruke en død manns hånd til å male abstrakte bilder til utstillingen «Hånden som aldri sluttet å male» (1999).
– Litt makabert, kanskje. Men bildet er flott. Dessuten står det godt til lampen.
Hjemmekino
Kjellerstuen rommer flere overraskelser. Bak det tunge forhenget skjuler det seg et romslig hjemmekinoanlegg med storskjerm og to stedsbygde etasjesofaer med myke puter og tepper.
– Dette er et fint sted å slappe av med en god film etter en lang arbeidsdag. Problemet er vi ofte sovner midt i filmen begge to.