– For å være helt ærlig: Det er veldig god luft her. Jeg har aldri pustet så bra før. Det er nydelig luft både inne og ute, sier Gloria Esmeralda Mercedes Viktoria Andersen (19).
Hun kommer opprinnelig fra Bergen, men har bodd i Lillestrøm de siste ti årene.
Det gode inneklimaet i massivtrebygget vi sitter i, er ikke noe hun går og tenker på i det daglige, understreker hun.
– Faktisk var jeg ikke klar over at det er bygget på en spesiell måte, men det er kult å vite.
Mathias Engstrøm Sandstøl (21) er fra Bryne, mens Magdalena Cohen Stjernberg (23) er fra Bergen. Ingen av dem kjente hverandre før de møttes til journalistikkstudier i Volda sist høst.
I tillegg til studier, har de til felles at de bor i de flunkende nye studentboligene på Heltne. De to byggene har til sammen 190 studenthybler.
– Det var en opptur å komme hit hvor alt er nytt og fint.
Del av studentpakke
Det var i august 2018 at myndighetene ga klarsignal til en offensiv i byggingen av studenthybler. Hyblene i Volda er en del av en pakke på til sammen 2200 studenthybler fordelt på 14 norske byer.
I premissene fra regjeringen lå det helt klare miljøkrav til byggene. At de er bygget i massivtre, er et resultat av det. Massivtre er krysslaminert tømmer som er limt sammen på kryss og tvers. Et lag kan bestå av tre til fem sjikt. Dette gir solid styrke og bæreevne.
Det er brukt betong i første etasje for å gi bygget en stødig grunnmur. Ellers er alt av bærende elementer med søyler, dragere og etasjeskiller opp til toppen i femte etasje massivtre.
Mer bruk av tre i bygg er et uttalt politisk virkemiddel i kampen for å redusere Norges klimagassutslipp.
Målene er å sikre godt inneklima, robuste bygg med lave drifts- og vedlikeholdskostnader, bruke materialer som legger til rette for nye arbeidsplasser basert på skog og tre, og å redusere CO2-utslipp. Dette ifølge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Med andre byggetrinn innflyttingsklart til semesterstart er prosjektet på Heltne fullført. Samlet er byggene cirka 6220 kvadratmeter. Byggekostnaden er 131 millioner kroner eks. mva. Studentsamskipnaden i Volda er eier.
– Flott å bo i et nytt bygg
Det ligger tre studentblokker bygget på 1970-tallet i samme nabolag. Mathias Engstrøm Sandstøl forteller at han først fikk en gammel hybel.
– Da jeg kom hit, fikk jeg først hybel i en av de gamle blokkene. Men da jeg skjønte at det var mulig å få en helt ny hybel for tusen kroner mer i måneden, flyttet jeg hit etter tre dager. Jeg angrer absolutt ikke. Det er flott å kunne bo i et helt nytt bygg, sier jærbuen.
Han har fått seg jobb som svømmetrener på sitt nye hjemsted. Her er planen å bli i tre år til bachelorgraden er fullført.
Jordvarme og elektrisitet
Oppvarming av bygget er gjennom jordvarme fra geobrønner, supplert med elektrisitet.
Magdalena Cohen Stjernberg har merket seg at det er god temperatur.
– Jeg bodde i en leilighet i Bergen tidligere der det var mye kaldere. Her er det alltid passelig temperatur, og det er enkelt å tilpasse om det blir kaldt.
Mye av overflaten innvendig er eksponert massivtre, altså synlig. Treet er brannlakkert slik at det ikke tar fyr og har derfor en hvitaktig hinne. Under fasadeplatene ligger spesialisolasjon som ikke trekker til seg vann og heller ikke er brennbar. Den mørkegrå trekledningen på fasaden er også brannimpregnert, slik at bygget ikke skal kunne ta fyr.
Et problem som lett oppstår i trebygg, er at det fort blir lydt. Alle massivtredekker ble derfor isolert og påstøpt, samtidig som det er isolert og gipset i alle tak og yttervegger.
– Det er mange studenter som bor sammen her. Da blir det en del vorspiel og sosiale aktiviteter. Men vi hører egentlig veldig lite, bekrefter Stjernberg.
Det bor fra ni til tolv personer i tilknytning til hvert felles kjøkken. Alle hyblene har eget bad.
Produsert i Østerrike
Massivtreelementene er produsert i Østerrike. De ble fraktet med tog til Norge og videre på trailere. Også badene er fraktet ferdige til Volda, slik at bygget ble satt opp effektivt. I løpet av fem uker var massivtre-elementene ferdig montert på hvert av byggene.
Byggene er prosjektert i BIM (building information modeling). Det handler om å produsere bygget ferdig på tegnebrettet, visualisert ved en 3D-modell, der alt av teknisk infrastruktur er med.
Den ferdige modellen ble sendt digitalt til massivtrefabrikken i Østerrike, der helautomatiske maskiner tok informasjonen direkte videre.
Alle hull over 60 mm er lagt inn i modellen og frest ut i Østerrike. Til tross for en utfordrende logistikk passet alt, og nå står byggene der og ser flotte ut.
Kollektivlivet frister
De tre studentene vi møtte er imidlertid ikke helt sikre på at de blir boende her alle tre årene. Kollektivlivet med andre journaliststudenter frister.
– Det koster 4600 kroner måneden å bo her. Selv om du kanskje må betale 5000–6000 kroner for studenthybel i Bergen og 6000–8000 kroner i Oslo, er dette blant de høyeste prisene her. Hadde det vært et fast miljø på gangen over tid, hadde jeg nok blitt boende. Men mange har flyttet til billigere alternativ, sier Stjernberg.
– Det er fristende å kunne spare over en tusenlapp i måneden. Så det er noe jeg vurderer, i alle fall neste studieår.
Treprodukter kommer godt ut i i miljøsammenheng
Anders Qvale Nyrud er professor i treteknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han sier forskning tyder på at trematerialer har positiv innvirkning på innemiljø i bygg og bidrar til lavere energiforbruk til oppvarming og ventilasjon.
Ifølge professoren er det flere årsaker til at bygg i massivtre blir sett på som klimavennlige:
– For det første er tre et fornybart materiale. Hvis skog forvaltes på en bærekraftig måte, vil ikke uttaket av råvarer forringe fremtidige generasjoners tilgang til denne ressursen. Dette stiller likevel krav til skjøtsel og forvaltning av produksjonsskog. For det andre bindes CO2 i tre gjennom fotosyntesen.
I virkeligheten er karbobinding og -utslipp fra treprodukter mer komplisert, men sammenlignet med andre byggematerialer kommer treprodukter vanligvis godt ut med hensyn til klimagassutslipp, sier Nyrud.
– For det tredje er bearbeiding av trevirke og videreforedling av treprodukter relativt lite energikrevende. Det brukes generelt lite fossil energi i disse prosessene. Mye av energien produserer industrien selv, fra bark og andre biprodukter.