Den grå fasaden er den originale. Fasaden i lilla, rosa og orange er manipulert.

Autodidakt fargeekspert Dagny Thurmann-Moe har fått fargelagt eksisterende bygg for å visualisere hvor stor forskjell fargene gjør for atmosfære og stemning.

– Omtrent all moderne arkitektur er fargeløs, og det skaper sterile, uvennlige og depressive by- og villamiljøer, sier Thurmann-Moe.

Hun er aktuell med boken «Farger til folket». Der ønsker hun å inspirere og motivere til en mer kompleks bruk av farge.

Da hun skrev boken fant hun ingen gode eksempler på godt fargesatte, moderne bygninger fra de siste ti-femten årene.

Forskere frykter at alle hus er grå i fremtiden.

Men noen tenker litt annerledes: Anna Hultgren Olsen har malt låven lilla, Bodil Røvik Larsen malte huset i Lofoten lyst turkis, fargegaten i Stavanger tiltrekker seg turister, Linda Lie malte huset sitt i knallfarger så folk stopper og tar bilder og Henny Arling er blitt bedt om å male om det knallrosa og svarte huset sitt.

FARGELAGT: Her er Sørenga fargelagt etter alle kunstens regler. Bygningene har fått manipulert farge inspirert av Ekebergrestauranten, Havnelageret og de gamle bygningene oppover i Tollbugata. Bildet er fargesatt av Dagny Thurmann-Moe, manipulert av Rune Kårstad-Hærnes. Foto: Margrethe Myhrer
EKTE: Sørenga i sine vanlige farger. Normalt går det i grått, beige og svart. Foto: Margrethe Myhrer

«Tenk å male hjemmet sitt som en gråværsdag? Det kan vel knapt finnes noe mer deprimerende enn det?», skriver hun.

– Privatpersoner maler hjemmene sine fargeløse, fordi de i årevis har blitt pepret med at dette er «praktisk», «tidløst» og elegant. Sannheten er at vi skaper miljøer uten liv, sier Thurmann-Moe.

Foretrekker du de originale fasadene eller de fargelagte? Stem nederst i saken.

FARGELAGT: Slik ser Barcode-rekken ut med farger. Blant annet har Deloitte-bygget (nummer to fra venstre) fått farger inspirert av Det Gamle Rådhus. Mad-bygget er farget grønt (nummer fire fra venstre). DNB Vest-bygget er farget brunt (nummer fem fra venstre, stikker så vidt frem). DNBs midtbygg er farget rosa og DNB øst farget i en rødtone. Bildet er fargesatt av Dagny Thurmann-Moe, manipulert av Rune Kårstad-Hærnes. Bildet er hentet fra boken «Farger til folket». Foto: Shutterstock / NTB scanpix
EKTE: Barcode avbildet uten fargelegging, slik det ser ut i dag. Foto: Shutterstock /NTB scanpix

– Grått interiør har nådd sin topp

Thurmann-Moe mener trenden med grått interiør har nådd sin topp og at 20-tallet blir meget fargerikt.

Det ser imidlertid mer dystert ut innen arkitektur, mener hun.

– Et grått hus her og der er ikke så farlig, men de bør ikke utgjøre mer enn maks syv prosent av den totale bygningsmassen på grunn av sine negative egenskaper.

FARGELAGT: Bygget i midten har er normalt hvitt og grått. Bildet er fargesatt av Dagny Thurmann-Moe, manipulert av Rune Kårstad-Hærnes. Foto: Margrethe Myhrer
EKTE: Slik ser bygningene ut normalt. Foto: Margrethe Myhrer

Grå rekkehus var mer attraktive enn grønne

For et par år siden solgte utbyggeren Selvaag rekkehus i et område i tre ulike farger, gule rekkehus, grå rekkehus og grønne rekkehus.

– De grå var mye mer attraktive for kundene enn de grønne. Det er litt interessant. Fargevalg handler mye om hva folk ønsker seg, sier Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag.

Nybyggene går i grått, lys teglstein, brunt, svart og noen er off white, forteller han. Det er ofte en kombinasjon. De har også kledd et bygg i aluminium.

Schumann synes det er viktig ikke å bli ensformig, at man velger ulike farger og materialer for fasadene.

– Man er nok litt konservative, men det er det kundene etterspør. Det samme gjelder inne i leilighetene. Vi kjører standardfarger, men så kan folk selv velge å male i en knallfarge om de vil, sier Schumann.

– Dere har ikke noe mål om å bli mer fargerike?

– Jeg vil at byggene skal være spennende. At byggene skal skilles fra hverandre så vi får en interessant by, men det blir nok ikke knallrødt. Hvis kundene vil ha knallrødt, så skal vi vurdere det, sier Schumann.

– En kilde til usikkerhet og forvirring

Kine Angelo, universitetslektor i byggekunst, form og farge ved NTNU, forsker på blant annet husfarger. Hun og en kollega har sett grundig på fargevalg ved nybygg og maling av eksisterende bygninger de siste tyve årene, og kommet frem til at det er blitt mer og mer grått.

Tendensen vil vare en stund til, tror Angelo, men ser at man endrer fokus fra lysere gråtoner til mørke gråtoner og sortaktige farger.

– Problemet vi står ovenfor ved nybygg, er at de oppføres i bygningsmaterialer som ikke er spesielt egnet til å endre farge på eller male om: stein, mur, fasadeplater, glass, og så videre. Når disse nå blir bygget i gråtoner og sorte toner, så må vi leve med det i tiår fremover, sier Angelo.

VENSTRE: Dette bildet fra Trondheim er tatt for noen år siden. Husene man ser er røde, gule, hvite, svarte, grå og grønne. Det kan endre seg. HØYRE: Slik kan det se ut i norske byer i fremtiden, mener flere eksperter. Alle husene er grå, hvite eller svarte. Bildet er redigert. Foto: Charles Alexander Booker, NTNU

– Hva kan være årsaken til at mange går for grått når de maler husene sine?

– Mangel på kunnskap om hvordan farger bør brukes i eksteriører. Det blir fort en kilde til usikkerhet og forvirring når man snakker om farger. Men jeg tror ikke folk egentlig er redde for farger; de er redde for å gjøre feil. Da er det trygt med grått, hvitt og sort, sier Angelo.

Nøkkelen til å snu tendensen mot kulørte farger er å gi inspirasjon og informasjon om fargebruk, slik at man tar bort redselen for feil farge, mener hun.