Marit (64) var veldig skeptisk, men lot seg til slutt overtale da Hans (66) foreslo å rehabilitere barndomshjemmet fra 1962.
– Nå er jeg glad for at jeg lot meg overbevise. Vi er strålende fornøyde med resultatet, sier hun.
Avslørende høstsol
– Hvis vi skal velge et favorittsted i huset, så må det være her.
Marit og Hans sitter i hver sin behagelige lenestol i hagestua og nyter utsikten over Idsefjorden og Barkaneset. Den lave ettermiddagssola gir høstfargene en vakker lød.
– Det er nydelig med høstsol, men også litt avslørende. Jeg vasket vinduene til dere skulle komme, men nå ser jeg at jeg ikke har fått med meg alt, sier hun.
Marit peker på et tydelig merke etter en liten barnehånd på et av de store vinduene.
– Det er hånda til det yngste barnebarnet vårt. Han liker å stå akkurat der og se på bilene som kjører forbi, smiler hun.
Marit og Hans har to barn, pluss sju barnebarn fra to til 16 år. Alle bor i nærheten.
– Barnebarna betyr mye for oss. De har egne rom her, og de kommer og går som de vil.
Karlsvogna i taket
For tre år siden var huset i Ryfylkeveien på Jørpeland et typisk 60-talls hus, nedslitt og preget av tidens tann. Hans vokste opp her sammen med mor, far og to søsken.
Nå er huset forvandlet til en moderne bolig i funkisstil med grunnflate på 95 kvadratmeter, kledd i vedlikeholdsfri Møre Royal.
– Vi fikk god hjelp av arkitekt Gro Mæland Myklebust fra Fjogstad Hus. Hun gjorde noen innvendige endringer på romløsningen, sier Hans.
Terrassen ble bygd inn i boligen, noe som gjorde at det ble plass til loftstue, bad og tre soverom i andre etasje. For å fremheve den flotte utsikten ble det lagt inn vinduer fra gulv til tak.
– Apropos tak, sier Hans og ber oss løfte blikket.
I taket henger spotter i samme formasjon som stjernetegnet Karlsvogna. Hans forteller at den ekte Karlsvogna alltid har vært godt synlig over barndomshjemmet ved foten av Barkafjellet.
– Jeg synes det var fint å ta den inn huset, sier han.
Kunst av gammelt skrot
Marit er glad i kunst, og på veggene henger bilder av Pia Myrvold, Magne Furuholmen, Frans Widerberg, Elisabeth Werp og andre kjente og mindre kjente kunstnere.
– Jeg har jobbet på Aker Solution i over 40 år og var med i kunstklubben der i 12 år, forklarer Marit.
Skulpturer er det også mange av i hjemmet. Den estlandske kunstneren Alu Allikas er en favoritt. Hennes verk er å finne i flere rom.
– Jeg er veldig glad i Alus skulpturer, men favorittkunstneren min er likevel Hans, sier Marit og smiler mot ektemannen.
Det levnes liten tvil om at far i huset har en kunstnerisk åre. Flere steder står det høye, skulpturelle lysestaker av stål og jern.
– Jeg lager kunst av gammelt skrot. Fram til jeg gikk av med pensjon, jobbet jeg på mekanisk verksted og hadde tilgang på ulike materialer som var til overs, sier han.
Han peker på to lysestaker som er laget av en hammer.
– Inspirasjonen fikk jeg fra «Hammer march» i filmen «The wall». Har du sett den? Knallbra film, sier Hans ivrig å demonstrere marsjerende gange over gulvet i den romslige loftstua.
Gatekunst på stueveggen
– Jeg er veldig musikkinteressert, skjønner du, Pink Floyd og Led Zeppelin er to av mine store favoritter, sier han.
Noe som i og for seg er helt overflødig å fortelle. Flere ting i rommet avslører nettopp denne store lidenskapen. En ting er platespilleren og den solide musikksamlingen, en annen er veggmaleriene.
Over sofaen er det fargerike coveret til Led Zeppelins album «III» malt rett på veggen. På motsatt side av rommet er det Pink Floyds «The dark side of the Moon» som pynter opp.
– De beste albumene noensinne laget, sier Hans ettertrykkelig.
Begge freskene er malt for frihånd av gatekunstneren Renate Hermansen.
– En venn spurte meg hvordan jeg i alle dager fikk kona med på å male platecover rett på veggen. Heldigvis er også Marit musikkinteressert. Dermed var det aldri noe problem, sier den rockeinteresserte pensjonisten
Når sant skal sies, ser han ikke ut som en pensjonist. At han også finner stor glede i å løpe og trene mye kan være en medvirkende årsak.
– Jeg hogger mye ved. Det gjør susen, sier han.
Låve fra 1900
Det er ikke bare selve huset som har fått en solid ansiktsløftning. Også den gamle låven fra 1900 har fått nytt liv, kledd i det samme materialet og bygd i samme stil som våningshuset.
– Dette var en gang et lite småbruk, men det blir feil å si at foreldrene mine drev gård. Da jeg vokste opp her, hadde vi bare en hest og en kalkun. Far jobbet på stålverket, forteller Hans.
I den ene delen av den lille låven, eller svålå som det heter på ryfylkemål, har Hans verksted. Det er her mye av kunsten hans blir til.
Den andre delen fungerer foreløpig som lagerplass for flere gamle skatter. En grønn barnevogn som Marit selv lå i som barn, skipskister, gamle kofferter, vinballonger, kjerrehjul og brune Sandnes-krukker.
– Vi har mange fine ting som vi ikke har plass til i huset. Jeg ser for meg at vi bruker disse tingene til å innrede her, i tillegg til å sette opp et langbord med plass til mange gjester, sier Marit ivrig.
– Ja, det må vi få til. Men først må vi komme i gang med uteområdet. Der er det bare kaos akkurat nå, sier Hans med et sukk.
– En ting om gangen. Rom ble ikke bygd på én dag har jeg hørt.