Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Anja Bakken Riise, daglig leder i Framtiden i våre hender.

421 kilo avfall ble levert pr. innbygger fra husholdninger i 2018. Mindre enn halvparten ble kildesortert.

Her er det rom for forbedring, ifølge Riise, men det må også bli lettere å sortere riktig. For eksempel ved å samordne måtene vi sorterer på: at det er likt på jobb, hjemme og på hytta.

Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Foto: Renate Madsen

1. Godt argument for

Å sortere avfallet vårt er en utrolig viktig og riktig måte å utnytte ressurser på, mener eksperten. Sorterer du riktig, kan makrellboksen bli til et nytt produkt. Da trenger vi ikke utvinne like mye metall fra jorden. Å unngå det er bra for både mennesker og miljø.

2. Én vane av gangen

For at ting skal bli en god rutine, er det lurt å ta én vane av gangen, anbefaler Riise. Ikke prøv å endre alle vanene dine på én gang. Bestem dere hjemme for at nå er det gode kildesorteringsrutiner som skal på plass.

3. Motiver husstanden

For mange vil det nok også være motiverende å vite hvor mange ressurser som går med på å produsere tingene i utgangspunktet, og hvor mye av disse som blir spart ved å kildesortere, tror Riise. Hun foreslår å lage quiz i familien eller kollektivet. Hva er ressursbruken for noen av de vanligste tingene dere bruker og kaster?

– For de litt yngre kan det fungere bra om de får lov til å være med på å bestemme hvordan systemene dere bruker for kildesortering, settes opp. Da er det lettere å ta mammaer eller pappaer i å kaste feil, sier Riise.

Gjør det enkelt for deg selv, anbefaler eksperten. Foto: Synne Hellum Marschhäuser
Hvis beholderne er lett tilgjengelige, er det enklere å kaste riktig. Foto: Synne Hellum Marschhäuser

4. Gjør det enkelt

Gjør det enkelt for deg selv, anbefaler eksperten. Kanskje det er lurt at beholderne for det sorterte avfallet er mest tilgjengelig? Mange av oss har nok restavfallsdunken lettest tilgjengelig, og da er det fort gjort å kaste feil, tror Riise.

5. Kompostere matavfallet?

Hvis du skal kompostere det våtorganiske avfallet ditt selv, altså matavfallet, kan du få en god ressurs til hagen din. Det er den viktigste grunnen til at du skal gjøre det selv i stedet for å levere til matinnsamling i kommunen, mener Riise.

Hjemmekompostering krever litt innsats og at du har et sted å bruke komposten.

Varmkompostering er det vanligste, ifølge Riise. Da må du ha en isolert kompostbinge som er sikker mot uønskede dyr.

Det er flere på markedet, men det er stor kvalitetsforskjell, mener hun. Foreløpig er bare én kompostbeholder svanemerket.

Hvis du snekrer kompostbingen selv, er det vanskelig å få den så tett at det ikke kommer inn skadedyr. I tillegg vil isolasjonen fort forårsake spredning av plast i naturen. Det er fort gjort å skade isolasjonen, som er laget av plaststoff, isopor eller ekstrudert polystyren, og du vil få noe plast i komposten, ifølge Riise.

I tillegg til kompostbeholderen trenger du tilgang på strø av karbonholdig materiale. Dette kan du produsere selv av tørt, brunt hageavfall, eller du kan kjøpe kompoststrø på hagesenter eller hos avfallsselskap. Du må blande matavfall og kompoststrø hver gang du legger matavfall ut i beholderen.

En varmkompost står ute, og matavfallet kan komposteres hele året.

Bokashi omdanner matavfall til næringsrik jord. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

6. Bokashi

Det nye nå er bokashi, forteller Riise. Det er egentlig syrning (fermentering) av matavfallet og foregår i en lufttett beholder inne. Du tilsetter bokashistrø, altså mikroorganismer, til matavfallet i beholderen. Når den har stått noen uker, blander du bokashien med jord, så bryter mikroorganismene i jorden ned restene.

Dette er en veldig rask måte å omdanne matavfall til næringsrik jord på, erfarer Riise. Veldig mye av næringen i matavfallet overføres til jorden.

Vil du ha flere grønne tips?