Vil du unngå at solen varmer opp rommet? Trenger du solskjerming primært for å blokkere ut lyset? Eller vil du unngå innsyn? Kanskje er det estetiske viktigst når du står mellom gardiner, screens og persienner? Har du et stramt budsjett eller frie tøyler? Alt dette bør du vurdere før du velger solskjerming.

Vi har bedt ekspert Steinar Grynning forklare forskjellene og redegjøre for ulike fordeler ved ulik solskjerming. Han er forskningsleder for faggruppen bygningsfysikk i Sintef og har én klar anbefaling.

Solskjerming handler om både varme og synlig lys. Det er ideelt å kunne styre etter behov.

En kombinasjon av innvendig og utvendig solskjerming kan derfor være en ideell løsning for mange, mener Grynning.

Behovet for solskjerming er blitt større de siste årene. Boligene er bedre isolert og glassflatene er ofte større. Da er det fare for at boligen blir for varm om sommeren, ifølge Grynning.

Steinar Grynning i Sintef. Foto: Thomas Klungland

Hva skal man få ut av god solskjerming? Dette er hovedfunksjonene, ifølge Grynning:

Blokkere varme og sollys: Solskjermingen skal blokkere ut ønsket varme og sjenerende sollys. Samtidig skal bygg skal ha tilfredsstillende tilgang på lys og dagslys, ifølge teknisk forskrift.

Unngå energi til nedkjøling: For mye varme inn vil føre til overoppheting av personer. Da må man kanskje kjøle ned rommet med varmepumpe, aircondition eller vifter.

Det er tre hovedtyper solskjerming og én nyere løsning. Hva er fordeler og ulemper ved de ulike?

Kilde: Steinar Grynning og Sintefs Byggforskserie om solskjerming.

1. Utvendig montert solskjerming:

Fordeler:

  • Hvis du vil unngå at solen varmer opp rommet, er utvendig solskjerming definitivt best, ifølge Grynning.

  • Hvis solskjermingen er automatisk, slipper du å komme hjem til varmt hus.

  • Man kan se ut gjennom en del typer screens, men ikke inn.

Ulemper:

  • De krever vedlikehold.

  • Vind og vær kan slite på solskjermingen.

  • I noen bygg og hus styres solskjermingen automatisk. Solskjermingen går ned når det er fint vær. Kjedelig hvis man vil ha dagslys og utsikt.

  • Vinduer som vipper ut, kan ikke alltid åpnes når solskjermingen er nede. Noe solskjerming er tilpasset, men ikke all.

Utvendig solskjerming: Bildet viser et hus med screens, utvendige rullegardiner. Foto: Kjells markiser

Persienner/lameller: Den mest effektive solskjermingen hvis man vil reflektere bort varme fra fasaden. Men man ser ingenting ut hvis solen er blokkert. Det kan være irriterende om skjermingen er automatisk. Horisontale er mest vanlig, men vertikale kan gi bedre utnytting av dagslyset, samtidig som de skjermer mot direkte solinnslipp.

Duker/screens: Fungerer som en slags rullegardin. En fordel er at man kan se ut, selv om gardinen er nede. De slipper gjennom en viss andel lys, avhengig av dukens tykkelse og perforeringsgrad. Samtidig reflekterer duken bort en del varme.

Markiser: Er oftest lystette og reflekterer bort varme. Man kan variere hvor langt man ruller dem ut og man kan stort sett lufte selv om markisen er nede. Lyse markiser slipper inn mer lys enn mørke.

Skodder: Utvendige skodder reflekterer bort varme og blokkerer sollys, samtidig som de isolerer om vinteren. De kan også fungere som innbruddssikring og værbeskyttelse. Men man ser lite eller ingenting ut av skodder.

Fast solskjerming: Kan være horisontale eller vertikale utspring, lameller eller profiler som festes på fasaden. De gir litt begrenset effekt og tar mye dagslys på overskyede dager. Men med god planlegging kan det være både pent og ha brukbar effekt.

Rullesjalusi: Gir solskjerming og reflekterer varme. Beskytter i tillegg mot vær og vind, er innbruddssikring og kan virke isolerende når det er kaldt. Dagslyset begrenses når rullesjalusien er nede.

Utvendige persienner kan være hensiktsmessige for å regulere lysinnslipp og unngå oppvarming av rommet. Foto: Anders Knudsen

2. Innvendig montert solskjerming:

Hvis solskjermingen har lav emissivitet, kan det redusere varmen inne, ifølge Grynning. Altså vil lyse overflater reflektere vekk mer sol enn mørke. De stenger altså ut mer sollys.

Fordeler:

  • Kan unngå sjenerende blending fra solen.

  • Påvirkes ikke av vær og vind i samme grad.

  • Stort sett en rimeligere løsning.

  • Enkle å justere innenfra.

  • Hvis vinduene vipper utover, er det enkelt å lufte samtidig som solskjermingen er nede.

Ulemper:

  • Når varmen har kommet forbi vindusrutene og inn i ruten, er innvendig solskjerming mindre effektiv, ifølge Grynning. Det blir litt som drivhuseffekten i miniatyr.

  • Hvis vinduene vipper inn eller åpnes innover, er det vanskeligere å lufte.

  • Tar plass og kan samle opp støv.

Persienner/lameller: Man kan få reflektert ut mye varme, avhengig av hvordan man vrir dem. Samtidig kan man beholde en del utsyn om man vil.

Plisségardin: Kan gi utsyn, samtidig som de holder solen ute. Typen som kan justeres opp og ned i vinduet, kan tilpasses solens høyde. De er altså ikke festet øverst i vinduene.

Gardiner: Kan varieres etter smak og behag. Noen gardiner er lystette og fungerer bra som fullstendig solskjerming. Tynnere gardiner vil gi noe beskyttelse mot sol, samtidig som man kan se ut og unngå innsyn. Kan bli støvsamlere.

Innvendige duker/screens: Kan automatiseres med tanke på solen. Enkle og diskrete. Kan være utfordrende når man vil lufte.

Innvendig solskjerming hjelper lite mot oppvarming, men kan likevel blokkere ut solen, avhengig av dukens transparens. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
Plisségardin som kan trekkes opp og ned. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

3. Mellomliggende løsninger:

Noen har koblede vinduer. Et indre og et ytre glass som kan åpnes uavhengig av hverandre, forklarer Grynning. Man kan åpne glasset og ta ned solskjermingen.

Fordeler:

  • Det holder mye varme ute og beskytter mot solen.

  • Løsningen er beskyttet mot vind og vær.

Ulemper:

  • Solvarmen føres noe lenger inn i konstruksjonen før den reflekteres vekk. Det gjør den mindre effektiv enn utvendig solskjerming med tanke på varme.

  • Hvis solskjermingen blir ødelagt, må man i noen tilfeller bytte hele vinduet.

Bilde av mellomliggende løsning. Foto: © Schüco International KG
Solskjermingen er altså beskyttet inne i ruten. Foto: © Schüco International KG

4. Integrerte løsninger:

Elektrokrome glass er ganske nytt. Man setter på en liten spenning over et metallsjikt. Sjiktet er laminert i glasset, og man kan variere hvor mye lys som slippes inn. Enn så lenge er det relativt kostbart og kanskje litt umodent, mener Grynning. Det stopper både lys og varme, men er litt tregt. Det kan ta 20 min før det blir mørkt, og omvendt.

Fotokrome glass fungerer som de brilleglassene som automatisk blir mørkere i solen. De kan ikke styres på samme måte som en elektrokrom løsning.

Husk at dukens farge påvirker lyset inne. Brun gir brunt lys og så videre. Interiørarkitekt Bente Opdal anbefaler nøytrale farger. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Interiørarkitektens tips

Dagslys er verdifullt, mener Bente Opdal, interiørarkitekt og partner i Romlaboratoriet. Hun anbefaler en skjerming som gir utsyn.

Her er noen av Opdals tips for hva du bør tenke på:

  • Finn ut hvor mye lys du vil slippe inn og hvor mye utsyn du vil ha. Det er ulike grader av transparens.

  • Persienner kan vippes opp og ned avhengig av hvor solen står. Det er en av de beste løsningene. Utvendige kan være det lureste. Innvendig er de mer sårbare for brukerne.

  • Hva du velger av løsning, er også avgjørende for om systemet kan legges i vindus- eller fasaderammene og bli en del av arkitekturen.

  • Tenk nøytralt. Da blir ikke skjermingen et forstyrrende element som bråker med omgivelsene.

  • Nøytralt gjelder også for fargevalg. I møte med lys farges rommet av solskjermingen. Grønt lys kan gi dårlig stemning inne.

  • Trenger du solskjerming på alle sider av huset? Undersøk hvordan solen flytter seg hos deg.

  • Skal solskjermingen styres manuelt eller automatisk? Og hva skal betjening skal du ha? Hvis du behandler det røft, blir det fort slarkete og stygt.

  • Gå for kvalitet. Så blir det en engangsforeteelse. Skjerm heller en fasade mindre og gjør det bra.