En svart mann liggende på bakken med en hvit politimann over seg. Rasende demonstranter. Voldelige opptøyer.
Inntrykkene har vært mange og sterke i kjølvannet av drapet på George Floyd forrige uke. Rasisme og politivold har preget overskriftene.
For barn kan det være vanskelig å forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. Bildene kan skape uro og frykt. Så hvordan kan foreldre og andre voksenpersoner bidra til å skape forståelse og trygghet hos de minste?
Snakk om rasisme fra barna er små
Unni Marie Heltne er spesialist i klinisk psykologi ved Senter for krisepsykologi og har jobbet mye med barn og vold. Rasisme er et tema man bør ta opp i tidlig alder, mener hun.
– Forfølgelse og hets på grunn av hudfarge, kultur, religion eller annen gruppetilhørighet er det viktig å snakke med barn om. Det innebærer at man tydelig formidler at alle former for diskriminering er uakseptable og forbudt i både norsk og internasjonal lov.
Aller viktigst er det likevel å gå frem som et godt eksempel. Tenk over hvilke holdninger du selv har, og vær konsekvent på at alle mennesker er verdifulle og skal behandles likt, oppfordrer Heltne.
– Små barn oppfatter i liten eller ingen grad forskjell på andre på grunnlag av for eksempel ulik hudfarge. Dette er noe de lærer, minner hun om.
Også seniorrådgiver Vivian Brattsti Sørensen ved Antirasistisk Senter mener det å snakke om rasisme med små barn gir dem verdifulle perspektiver.
For barn som risikerer å bli utsatt for rasisme, er det viktig å kjenne til hva som skjer. For barn som ikke risikerer å bli utsatt for rasisme, er det viktig å kjenne til at det finnes, sier hun.
– Barn har gjerne en sterkere rettferdighetssans enn voksne. De vil synes det er fryktelig urettferdig at noen kan bli utsatt for grusomme ting bare fordi de har et utseende eller en bakgrunn som andre mener rettferdiggjør det.
Slik tar du praten om rasisme
Små barn:
Selv små barn ned i barnehagealder kan ha fått med seg hendelsene i USA og resten av verden de siste dagene, påpeker Heltne. Derfor er det viktig å ta initiativ til å snakke om det vi kan se, høre og lese i nyhetene.
– Start med å spørre hva barnet har fått med seg, og forsøk deretter å forklare hvorfor dette har skjedd.
Heltne gir her et eksempel på hvordan det kan gjøres:
«Rasisme kan være at noen voksne tar så feil at de tenker at de kan behandle mennesker med mørkere hudfarge dårligere enn andre. Dette er helt galt og ulovlig, men det har skjedd i USA der en politimann har holdt en mann med mørk hud fast mot bakken, slik at han ikke fikk puste og døde av det.
Svært mange er blitt fryktelig lei seg og sinte over det som har skjedd, og nå protesterer de mot det. De fleste gjør det på en fredelig måte, ved å gå i tog og bære plakater og rope at dette er feil, men noen er så sinte at de slåss med andre på grunn av det som har skjedd. Det er veldig forståelig at de reagerer, men det er ikke bra å bli så sint at en slår og hiver ting.»
Å forklare barn hva rasisme er, forutsetter at barnet har begynt å stille spørsmål om ulikheter, påpeker Sørensen i Antirasistisk Senter.
– Barn er ofte tidlig klar over at det finnes ulike regler i ulike kontekster. Noen har eldre søsken som får lov til å se på TV når de selv har lagt seg. I barnehagen og på skolen er det andre regler enn hjemme. Ved å ta utgangspunkt i de forskjellene barna allerede kjenner til, er det lettere å få til en overgang til urettferdige ulikheter og dermed rasisme.
Eldre barn:
For de eldre barna er det viktig å snakke om den aktuelle hendelsen, men også erkjenne at rasisme finnes i vårt land, mener Heltne.
– Vi bør bringe temaet på banen og høre hvordan barnet forstår begrepet rasisme, om det har vært vitne til noe det tenker er rasisme, og diskutere hva vi sammen kan gjøre for å stoppe det.
For de større barna kan vi bruke mange av de samme begrepene som vi ville ha brukt til voksne. Heltne gir her et eksempel:
«Rasisme betyr at noen tror at andre er mindre verdt bare fordi de har en annen hudfarge, tilhører en annen folkegruppe eller en annen religion enn flertallet. På grunn av dette tror de også at de kan behandle mennesker som ikke er like dem selv, dårligere, og nekte dem rettigheter som flertallet har.
Den mest kjente formen for rasisme og diskriminering skjer på grunn av hudfarge, men vi ser i dag også en ganske utbredt rasisme på grunnlag av religion, for eksempel overfor muslimer og jøder. Rasisme er alltid uakseptabelt uansett begrunnelse.»
– Vi må snakke om forskjellene vi ser
Camilla Eline Andersen er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og lektor ved Universitetet i Stockholm. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan barnehagelærere læres opp til å prate om hudfarge i barnehagen. Tidligere har hun etterlyst et sterkere fokus på temaet i utdanningen.
– Det er viktig å snakke med barn om det de er opptatt av, men også om temaer som er av betydning i samfunnet. Det å forholde seg taus om ytre biologiske variasjoner bidrar ikke til at barn lærer å tenke kritisk om urettferdighet og diskriminering. Hva forteller det barn om vi ikke kan snakke om at mennesker kommer i mange former? spør Andersen.
Hun tror at barn i likhet med voksne ser at mennesker er forskjellige, og mener det ikke er farlig i seg selv. Det er heller ikke farlig å snakke om ulikhetene. Tvert imot mener Andersen det er viktig så lenge det gjøres med varsomhet.
– Jeg kan forstå at voksne synes det er uvant å skulle snakke om forskjellighet. Mange har lært at det som er utenpå, ikke har betydning. Imidlertid opplever nordmenn diskriminering nettopp på bakgrunn av sitt utseende. Det som er utenpå, har altså betydning.
Barn snakker gjerne om den lyse, ferskenrosa fargestiften som «hudfarge» når de tegner.
– Om dette får bli en uproblematisert sannhet, vil nettopp denne hudtonen fremstå som det normale eller hudtonen med stor H, sier Andersen.
Hun mener en måte å komme inn på temaet på, er å være nysgjerrig på hva barnet er opptatt av, og hva det forsøker å forstå.
– Ofte bringer barnet selv temaet på banen i sine forsøk på å skape meninger om verden. Start samtalen når barnet stiller spørsmål, og når du som voksen anser det som et passende tidspunkt. Jeg vil oppmuntre voksne til å svare saklig og ærlig når barn spør.
Barne- og ungdomsbøker som kan være til hjelp for å forklare og forstå ulikheter og rasisme:
På vei mot toppen, Angie Thomas – Gyldendal
The hate U give, Angie Thomas – Gyldendal
Et hav av kjærlighet, Tahereh Mafi – Gyldendal
Third culture kids, Aon Raza Naqvi – Gyldendal
Nattafortellinger for rebelske jenter, Elena Favilli og Francesca Cavallo – Cappelen Damm
Elleville Elfrid, Frank Mosvold – Cappelen Damm
Nå eller aldri, Rikka, Maiken Nylund – Cappelen Damm
Snart sover du, Haddy N’jie og Lisa Aisato – Cappelen Damm
Jenta i veggen, Lena Lindahl – Cappelen Damm
Hva vil folk si, Hilde Hagerup og Iram Haq – Cappelen Damm
Ellers er jeg ikke noe menneske, Agnar Lirhus – Cappelen Damm
Morten og Mahdi, Kim Fupz Aakeson – Kagge
Morten og Mahdi forever, Kim Fupz Aakeson – Kagge
Rasisme forklart for barn – en bok for barn i alle aldre, og med alle hudfarger, Walid al-Kubaisi – Pantagruel
Antirasistisk Senters skolenettside: aldrimer22juli.no
Hva med politivolden?
Psykolog Unni Marie Heltne mener at man også bør ta en prat om politivolden som har utspilt seg i nyhetsbildet den siste tiden.
– Det er viktig å forklare barn at politiet skal unngå vold så sant det er mulig. Det kan skje at politiet bryter reglene og bruker vold selv om det ikke er helt nødvendig, og bildene tyder på at det har skjedd flere ganger i USA.
Heltne oppfordrer foreldre til å understreke at norsk politi er her for å passe på oss.
– Det er sjelden politivold skjer i Norge, men det har skjedd i spesielle situasjoner også her, for eksempel under store demonstrasjoner der mange har ødelagt ting, kastet ting og en har vært redd for at noen kunne bli skadet.
Dette gjør du hvis barnet ditt mobber – syv konkrete tips
Må du egentlig leke med barnet ditt, selv om du synes det er dørgende kjedelig? Vi har spurt ekspertene.
I denne blokken deler 20 beboere to bad: – Standarden er kanskje lav, men «standard of living» desto høyere
Har du tips til forbrukersaker som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.