– Jeg husker at jeg ble stående og se på den babyen, og skjønte ikke alt oppstyret. Jeg var fem år gammel, og for første gang ble jeg bevisst på at jeg ikke ønsket barn, forteller Marie Fossli (42).
18 år gammel tok Fossli et valg om ikke å bli mor, og det tok ikke lang tid før hun begynte å tenke på sterilisering. Inngrepet gjennomførte hun 28 år gammel.
– Det siste året gikk jeg bare og gledet meg til å få det gjort. Da det endelig var overstått, følte jeg en intens glede som jeg ikke hadde forestilt meg i forkant. Jeg var overrasket over den enorme lettelsen jeg følte og fremdeles føler på, sier hun.
Lene Haugsdal (39) var verdens lykkeligste under svangerskapet. Da hun ble mamma, ble alt mørkt.
Gjennomtenkt valg
Hun understreker at avgjørelsen om å leve uten barn er grundig gjennomtenkt.
– Jeg har tatt mange runder med meg selv og sett på om jeg er i stand til å organisere livet mitt slik at det passer inn med barn. Jeg kommer alltid tilbake til at barn ikke er interessant nok for meg, og at et barn ikke ville fått et bra liv med meg som mor.
I 2007 startet hun foreningen «Best uten barn».
Blir møtt med fordommer
Frivillig barnløse blir ofte møtt med skepsis og mistro fra omgivelsene, viser forskning.
– De får ofte spørsmål som «Vet du hva du gjør?», «Har du tenkt nøye gjennom dette?», og «Hva om du angrer?». Dette er spørsmål som aldri blir stilt til mennesker som venter barn – selv om det innebærer et livslangt ansvar og en rekke bekymringer, sier professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Tove Ingebjørg Fjell.
Hun har skrevet boken Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet.
Også forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Thomas Hansen, sier frivillig barnløse opplever å bli møtt med fordommer.
– De får høre at de er umodne, egoistiske og selvsentrerte som bare vil dyrke seg selv og karrièren, at de ikke vet helt hva de gjør og at de vil komme til å angre.
Birgitte Olsen har mistet fire ufødte barn: – Når du står i det, føles det nesten umenneskelig
Økning i antall barnløse
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen som ikke får barn har økt de siste årene.
I dag er det rundt 15 prosent av 45 år gamle kvinner som ikke har barn, mens andelen menn snart er 25 prosent (se grafikk). Hvor mange av disse som er frivillig barnløse fremgår ikke av statistikken.
Grafikken tar utgangspunkt i andel barnløse 45-åringer det gitte året, dvs. fødselsår 1945 i 1990, 1960 i 2005, 1965 i 2010, 1970 og −71 i hhv. 2015 og 2016.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Ulike årsaker
I en kvalitativ studie Fjell har gjort, oppga kvinnene ulike årsaker til at de ikke ønsket seg barn.
– En av hovedgrunnene var at man ønsket å bruke tid på karrière fremfor barn. Flere ønsket ikke å dele partneren med noen andre, mens enkelte var redde for å videreføre arvelige sykdommer, sier Fjell.
Hansen forklarer at begrunnelsene for å velge bort barn er mange.
– Noen har andre ting de vil bruke tid, energi og ressurser på, som for eksempel karrièrer, interesser og andre relasjoner. Andre opplever ikke et driv etter å bli forelder, og har liten interesse for barn.
Antagelsen om at frivillig barnløse er umodne og egoistiske, er det ikke belegg for, sier Hansen.
Kritikk og skepsis
Fosslis valg om ikke å få barn vekker sterke reaksjoner. Særlig kvinner og mødre er kritiske til livet hun ønsker å leve.
– For mange er det helt uforståelig. Jeg opplever å bli utsatt for infantilisering – at folk ikke tror jeg er i stand til å ta valg for mitt eget liv. Det er veldig underlig at andre tror de vet bedre enn meg hva som er best for mitt liv, forteller 42-åringen og fortsetter:
– Ofte får jeg kommentarer som går på at jeg ikke er en ekte kvinne før jeg får barn, og at jeg er egoistisk.
Selv mener hun at valget er alt annet enn egoistisk.
– Hvis jeg hadde bestemt meg for å få barn, hadde jeg aldri fått egne barn. Jeg ville gått inn for adopsjon eller fosterbarn. For meg blir det feil at det finnes så mange foreldreløse barn, og så skulle jeg laget et eget bare for min egen tilfredsstillelses skyld. Det hadde jeg ikke kunnet forsvare.
Hvert år blir 400 barn født utenfor sykehus. Tiril, Eirik og Kasper er tre av dem.
Valget provoserer
Fjell sier det er flere grunner til at det å velge å ikke få barn, oppleves som provoserende for mange.
– Frivillig barnløse velger bort noe som svært mange andre velger. Det kan oppfattes som kritikk av valgene de fleste andre gjør. De som velger bort barn gjør dessuten et klart skille mellom seksuell handling og reproduksjon, og det kan virke ganske provoserende for mange.
Hansen er av samme oppfatning.
– Ofte forstår man seg ikke helt på folk som velger noe annet enn det som er vanlig. Andre igjen er kanskje innerst inne misunnelige på at de lever mer morsomme og spennende liv, med mindre bekymringer og stress.
Angrer ikke
Det er lite som tyder på at frivillig barnløse angrer på valget i ettertid, sier Hansen.
– Det finnes få studier på området, men noen internasjonale undersøkelser foreligger. De viser at svært få frivillig barnløse har angret, og at eldre mennesker som er frivillig barnløse er like lykkelige som folk med barn.
Fjell forteller om lignende funn i sin forskning:
– Kvinnene jeg har snakket med understreker at de lever gode liv, at de opplever at de gjør nytte for seg i jobbene sine, og at de har gode relasjoner. De blir imidlertid ofte ikke trodd på akkurat dette.
Norsk forskning om barnehager: De aller minste barna sitter for mye i sandkassen
– Hadde ikke vært en god nok mor
Fossli stiller høye krav til foreldrerollen. Så høye at hun selv mener hun ikke ville greid å innfri som mamma.
– Jeg vil at barn skal ha det best mulig, få masse oppmerksomhet og ha tilstedeværende foreldre. Det krever at man har overskudd som mor eller far, og jeg kjenner at jeg ikke har det. Jeg ville alltid hatt dårlig samvittighet over ikke å mestre rollen som forelder.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.