– Det er en sånn innstilling på telefonen mamma bruker for å bestemme når jeg kan bruke telefonen og når jeg ikke kan det.

Kristiane (10) holder frem mobiltelefonen for å vise hvordan det ser ut. Skjermfri tid er satt fra 19.00 til 14.00. Det betyr at hun kan bruke telefonen mellom 14.00 og 19.00. Før og etter disse tidspunktene er appene låst.

– Hvis jeg holder på med noe på telefonen, er det ikke så gøy når tiden går ut. Men når jeg ikke bruker telefonen, glemmer jeg det og da går det bra, forteller Kristiane.

foto
Kristiane (10) kan bruke telefonen fem timer per dag. Før 14.00 og etter 19.00 er appene stengt. Mamma Andrea Alarcon mener det ikke er noen grunn til at datteren skal ha tilgang til telefonen før skoledagen er over. – Der skal hun bruke tiden på å lære og leke, sier hun. Foto: Jan Tomas Espedal

Reglene

Hos familien på Bislett i Oslo finnes både TV, PC-er, iPad og telefoner. Det meste ligger imidlertid i skuffer og skap – tomme for strøm. Skjermene brukes minimalt i dette hjemmet.

Mamma Andrea Alarcon, pappa Jan-Erik Berg og døtrene Kristiane og Emma (4) forteller hvilke regler de har for skjermbruk:

  • 4 års aldersgrense på iPad.

  • 9 års aldersgrense på mobiltelefon.

  • Skjermtid mellom 14.00 og 19.00 for mobiltelefon.

  • Telefonen skal leveres til foreldrene før leggetid.

  • Skjermene legges bort under middag. Foreldrene tar ikke telefonen dersom noen ringer mens familien spiser.

  • Skjermene legges bort når familien har besøk.

  • Dersom foreldrene skal prate lenge i telefonen eller må jobbe på PC-en, setter de seg på et annet rom. Dette for å få ro, men også for å unngå ikke å være mentalt til stede med barna.

foto
Kristiane (10) har nettopp fått utvidet skjermtid fra to til fem timer. Nå er det enklere for henne å lage avtaler med venner på egen hånd. Mamma Andrea Alarcon mener det er god læring i det. Foto: Jan Tomas Espedal
foto
– Jeg sier ikke at Kristiane aldri skal få for eksempel Snapchat, men denne appen har 13 års aldersgrense, så hun må vente til hun blir gammel nok. Aldersgrenser finnes for en grunn, sier mamma Andrea Alarcon. Foto: Jan Tomas Espedal

Mener foreldre må bestemme

Da Kristiane spurte om å få egen mobiltelefon, meldte Alarcon seg på ulike kurs og seminarer for å lære mer om hvordan skjermene påvirker barn og unge og hvilke risikofaktorer man må være klar over.

– Jeg kom frem til at det var greit å gi henne telefon, men det forutsatte skjermtid og ingen bruk av sosiale medier. Unntaket er appen Tik Tok. Der har hun en lukket bruker som bare vennene hennes kan følge, forklarer Alarcon.

På sin egen telefon kan hun følge med på hva datteren driver med på mobilen. Ringer noen til datteren, ringer det samtidig til Alarcon.

– Hvorfor har dere innført såpass strenge regler?

– Barn er uskyldige og mange ganger naive. Dømmekraft kommer med modenhet og alder. I mellomtiden mener jeg man som forelder må bestemme reglene og forklare hva som er greit og hva som ikke er det. Det er en del av barneoppdragelsen.

Har du eller din familie funnet en måte å leve med skjermene på? Send oss en e-post.

foto
Hjemme hos denne familien følger både voksne og barn regler knyttet til skjermbruk. Fra venstre Andrea Alarcon, Kristiane (10), Emma (4) og Jan-Erik Berg. Foto: Jan Tomas Espedal

Så mye tid bruker barn på telefon

Så godt som alle barn mellom 9 og 18 år har sin egen mobiltelefon. 95 prosent har tilgang til smarttelefon, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og Medier 2018.

Økningen har vært særlig stor i aldersgruppen 9–11 år, fra 67 prosent i 2014 til 87 prosent i fjor.

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

  • Halvparten av de spurte brukte to timer eller mer på mobilen dagen før de ble spurt.

  • Fire av ti brukte i underkant av to timer på mobilen dagen før de ble spurt.

foto
Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. Foto: Thomas Ekstrom
  • Omtrent halvparten av foreldrene oppgir at de ofte eller av og til er uenige med barna sine om skjermtid.

  • Rundt en tredjedel er ofte eller av og til uenige med barna om hvilket innhold de konsumerer.

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, anbefaler at foreldrene snakker med barna slik at familien sammen kan lage avtaler som fungerer for alle parter.

– Fra våre undersøkelser vet vi at 45 prosent av barn og unge selv mener de bruker for mye tid på mobilen. Kanskje barna synes det er vanskelig å selv redusere skjermtiden og trenger hjelp fra en voksen til å klare det, sier hun.

foto
Hedvig Montgomery er psykolog med familieterapi som spesialitet. I Aftenposten-podkasten «Foreldrekoden» gir hun råd for å løse dagligdagse utfordringer i barnefamilier. Foto: Morten Uglum

Psykolog: – Handler om å gi barnet en god oppvekst

Psykolog Hedvig Montgomery mener regler for skjermbruk dreier seg om noe annet enn grensesetting.

– Det handler om å lage en god oppvekst for barnet ditt. Selv om barn kan ha lyst til å bare spise pasta, vet man at det ikke er en god idé å la dem spise utelukkende det. Det blir det samme med skjermbruk: Selv om barnet bare har lyst å se på iPaden, gir ikke den alene nok av det barnet trenger.

Det er foreldrenes oppgave å tilrettelegge for et liv som har den balansen som gjør at barnet blir lykkelig, sier hun.

– Det innebærer bevegelse, sosial kontakt ansikt til ansikt og læring på andre måter. Det er ikke skjermen i seg selv som er problemet, det er ensidigheten.

– Ikke kun tell timer

Montgomerys beste råd til foreldre er å tenke over hva det er som gir barnet en god oppvekst.

– Det viktigste du kan gjøre er å snakke med barnet ditt, interessere deg, lytte, la det få utfolde seg fysisk og være i kontakt med andre. Skjermene er en del av det å være i kontakt, men det kan ikke være den eneste kontakten, påpeker hun.

Hun understreker at det ikke nytter å kun telle timer for å avgjøre når nok er nok. Det hele kommer an på hva barna faktisk gjør på skjermen.

– Mange barn bruker iPad til læring på skolen. Det er noe helt annet enn hva de bruker skjermene til på fritiden. Selv om voksne bruker mye skjerm på jobb, betyr jo ikke det at man ikke får lov å se på TV når man kommer hjem.

foto
Kristiane (10) bruker mye av telefontiden på appen «Tik Tok». Der lager hun og vennene musikkvideoer som de senere publiserer for hverandre. Foto: Jan Tomas Espedal

Også de voksne begrenser skjermbruken

Hjemme på Bislett mener Alarcon og Berg det er viktig å finne en balanse mellom å være for streng og for lite streng. De snakker gjerne med foreldrene til barnas nærmeste venner for å bli enige om noen felles kjøreregler.

Selv er de ikke særlig teknologiske av seg. Alarcon er kun medlem av Facebook for å få med seg arrangementer og holde kontakt med familie og venner i utlandet.

– Jeg har vurdert å laste ned Snapchat og Instagram, men stiller meg spørsmålet: «Hvorfor skal jeg gidde?» Jeg trenger det ikke.

Også Berg prøver å begrense skjermbruken. Han innrømmer at det ikke alltid er like enkelt, men han forsøker likevel å vente med å ta frem telefonen til barna har lagt seg.

– Det nytter lite å fortelle hva barna skal gjøre dersom vi ikke gjør det selv. Vi skal jo gå frem som gode eksempler. Gjør vi det stikk motsatte selv, går det nok ikke inn hos dem heller.

foto
– Vi ønsker at barna skal leke sammen uten å holde på med skjermer hele tiden, sier foreldrene Andrea Alarcon og Jan-Erik Berg. Her med døtrene Kristiane (10) og Emma (4). Foto: Jan Tomas Espedal

Medietilsynets råd om barn og skjermtid

1. Gå i dialog med barnet

Foreldre og barn bør ha en dialog om mobilbruk, sosiale medier og dataspill og bli enige om noen regler som alle kan leve med, både når det gjelder tidsbruk, aldersgrenser og eventuell pengebruk.

Det er lurt at familien blir enige om retningslinjer for skjermbruk i «fredstid», og ikke først når det oppstår en konflikt.

For en del barn kan det være vanskelig å regulere tidsbruken. Da er det lurt å snakke om det og trene på regulering fra tidlig alder.

2. Se på hva barnet gjør på skjermen

Pass på at tidsbruken ikke er så omfattende at den går ut over andre aktiviteter og gjøremål. Samtidig bør du som forelder ikke bare være opptatt av tidsbruk. Engasjer deg også i hva barnet bruker tid på på skjermene.

3. Forstå det sosiale aspektet

Foreldre skal sette grenser, men samtidig er det viktig å forstå at for mange unge er det sosiale aspektet viktig når det gjelder dataspill og sosiale medier.

4. Si ifra i forkant

For mange barn og unge hjelper det å få et varsel litt i forkant om at det for eksempel er middag eller at tiden av andre grunner snart er ute. På den måten får de litt tid på å forberede seg og avslutte.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.

Hør podkast-serien Foreldrekoden. Her utforsker og søker psykolog Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen svar på dagligdagse problemstillinger i helt vanlige barnefamilier.