– Det har vært mye diskusjoner og lite «pjatting» rundt middagsbordet hjemme hos oss.
Vilde Riiser (25) snakker om oppveksten i en samfunnsengasjert familie.
– Det var ikke så mye sånn «Har alle hatt en fin dag?» eller «Hva har dere spist til lunsj?». Det var mer «Hva synes dere om den og den situasjonen?», fortsetter hun.
I familien Riiser fra Oslo er mor advokat, far økonom og de fire barna Vilde, Hjalmar (30), Cornelia (22) og Nicolai (22), har alle valgt å studere jus. De to eldste er ferdigutdannet, mens tvillingene Cornelia og Nicolai er godt i gang.
Utdanningsvalget er ikke helt tilfeldig, mener Vilde.
– Vi har alle blitt utfordret intellektuelt og fått et grunnleggende engasjement for samfunn og politikk med oss hjemmefra. Det hadde nok betydning for oss da vi valgte studium.
Oskar (19) gjorde skolearbeid to timer i uken – fikk 24 seksere
Den eldste studerer lengst
Søskenflokken gjenspeiler imidlertid ikke forskning som er gjort ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO) og velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
En ny studie viser nemlig at den eldste av søsknene tar lengre utdanning enn nummer to, nummer to tar lengre utdanning enn nummer tre - som igjen tar lengre utdanning enn nummer fire. Slik fortsetter det.
Oppfølging og bortlæring
Forskerne bak studien, Elisabeth Ugreninov, Mats Lillehagen og Martin Isungset, forklarer funnene med to teorier. Den ene kalles ressursspredningsmodellen og bygger på at familien har en gitt mengde ressurser som skal fordeles utover familiemedlemmene.
– Med utgangspunkt i denne teorien kan resultatene forstås slik at den eller de eldste søsknene får lengre tid med foreldrene i mindre familiegruppe. Foreldrene har mer tid til å følge opp de eldste barna enn de yngste, da familiegruppen har vokst. De eldste har dermed en fordel som følger med inn i skolen og oppover i utdanningssystemet.
Den andre teorien tar utgangspunkt i en bortlæringseffekt.
– Mer konkret betyr det at eldre søsken lærer mye av å lære bort til yngre søsken. De eldre lærer mer av å lære bort enn hva yngre får ut av å bli tillært noe, forklarer forskerne.
... men innvandrerfamiliene skiller seg ut
Isungset mener det aller viktigste funnet i studien er at denne forskjellen ikke gjelder for barn av innvandrerforeldre. Her er det nemlig ingen ulikheter i utdanningslengde mellom søsknene.
– En mulig forklaring kan være det såkalte «innvandrerdrivet». Mange innvandrere er opptatt av at barna skal ta høyere utdanning. Et lignende «driv» snakker man ikke om for majoritetsbefolkningen, sier Isgunset og fortsetter:
– I innvandrerfamiliene er det større press på at alle barna skal ta utdanning, som gjør at de tar omtrent like lang utdanning uavhengig av posisjon i søskenflokken.
– Søskensjalusi kan vare hele livet
Språket er en hindring
Isungset påpeker at også språkbarrièren i innvandrerfamilier kan være med på å utjevne forskjellene mellom søsken. Dette avhenger imidlertid av foreldrenes botid i Norge.
– Nyankomne innvandrerforeldre vil ha dårligere norsk språk enn foreldrene i majoritetsbefolkningen. For de eldste barna i innvandrerfamiliene er det derfor mindre hjelp å få til språkopplæring, lek og leksehjelp, som igjen er veldig viktig for utdanningsoppnåelse, sier doktorgradsstipendiaten.
Engasjert familie
Tilbake til familien Riiser. Den yngste i søskenflokken på fire, Nicolai, er om tre år ferdig utdannet jurist – i likhet med søsknene.
Selv ønsker han å bruke utdanningen til å jobbe med prosedyre, Vilde jobber med arbeidsrett, Hjalmar har spesialisert seg på entreprise og offentlige anskaffelser, mens Cornelia har lyst til å bli dommer når hun er ferdig med skolen.
– Vi er en engasjert familie hvor barna alltid har blitt oppfordret til å reflektere over andres utsagn og formidle egne tanker og ideer om ulike temaer, avslutter Nicolai.
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.