VIKA, OSLO: Han liker ikke sammenkomster med små barn. Feiringer hvor familie og venner spør når det blir hans tur. Det gir ham ingenting.
– Faktisk blir det gjerne en dårligere kveld enn hvis jeg er alene, slik jeg er vant til, sier Bjørn Røst Kjørmo (38).
Han ser ut av kjøkkenvinduet mens han snakker. Toromsen vest i hovedstaden er ingen stereotypisk ungkarsleilighet. Her er det hverken svart skinnsofa eller massive høyttalere. I vinduskarmene er stearinlysene tent, og i sofaen står fargerike puter pent oppstilt.
– Det er litt snodig, for vi snakket om det her om dagen, bestekompisen min fra videregående og jeg. At om du hadde spurt på skolen på den tiden hvem som kom til å ende opp singel og barnløs, så var det i alle fall ingen av oss. Det er helt sikkert.
Aldri har det vært flere barnløse menn
I dag er nesten én av tre norske menn barnløse når de fyller 40 år. Andelen er doblet på én generasjon. Mer presist har antallet økt fra 15 til 29 prosent blant menn i denne alderen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Forskerne klør seg i hodet. Hvorfor er det slik? Hva ligger egentlig bak tallene, og hva betyr de for oss? Det forsøker Senter for fruktbarhet og helse å finne ut av.
– Vi vet at sosiale og helsemessige konsekvenser av å få barn kan være vel så viktige for menn som for kvinner, men fremdeles er det et tema som har for lite fokus i forskningen, sier Vegard Skirbekk.
Han er forsker og initiativtager til senteret og én av flere som jobber med å kartlegge ulike aspekter knyttet til barnløshet.
– Det å få barn kan være like relatert til menns helseutfall som til kvinners. Får man barn, endrer mange livsstil. Flere stumper røyken, drikker mindre alkohol, endrer diett og forandrer aktivitets- og sosialiseringsmønsteret på ulike måter.
Skirbekk forklarer at barnløse menn er en svært heterogen gruppe:
Enkelte har bevisst valgt ikke å få barn. Noen kan ikke få barn av medisinske årsaker. Andre mangler partner å få barn med eller er i en livssituasjon hvor det ikke passer med barn.
Man vet ikke sikkert hvor mange som befinner seg i hver kategori. I denne saken møter vi én i hver av dem.
Bjørn: Ønsker barn, mangler partner
Til tross for at han er barnløs, bekymrer ikke Kjørmo seg nevneverdig for egen helse. Men én ting er han redd for.
– Min største frykt er at noen jeg er sammen med, blir gravid uten at det er planlagt.
For selv om han ønsker seg barn, er det ikke hvem som helst han vil ha barn med.
– Skal jeg gå til det steget der, bør jeg være i et forhold som har et solid fundament. Kjemien må være riktig, vi må kjenne hverandre godt og tenke likt om de store tingene.
Årsakene til barnløshet
Skirbekk og kollegene har i to år forsket på mulige årsaker til at færre av oss blir foreldre. De peker blant annet på at både kvinner og menn utsetter barnefødslene og familieetableringen i økende grad.
– Når man først skal studere, reise verden rundt, kjøpe hus og bil og komme opp på et visst nivå på karrierestigen, vil en høyere andel av befolkningen ha problemer når de først ønsker barn, sier Skirbekk.
En annen faktor er endring i norske menns sædkvalitet.
– Noen forskere anslår at den er blitt dårligere over tid, mens flere andre mener man ikke kan si noe sikkert ennå siden datamaterialet er for svakt.
Thomas: Kan ikke få barn
TVEITA, OSLO: – Er det ikke rart at vi kan gå inn i lysken med en slange og sette en stent for å åpne en tett hjertepulsåre, men vi kan fremdeles ikke opprette en sædleder?
Thomas Marthinsen (46) setter tallerkenen på bordet. Mens over 600.000 norske familier smører matpakker, finner frem gymtøy og gjør klar skolesekker, spiser han frokosten alene på kjøkkenet sitt.
Det er nå ti år siden han traff den han trodde skulle bli mor til hans barn. Slik ble det ikke.
Beskjeden de fikk på legekontoret etter ett år med prøving, var nedslående: Antallet spermier og formen på dem ga dem ingen sjanse for å bli gravid på naturlig måte.
– Vi går jo ikke rundt og tenker på sædcellene våre. Egentlig er det bare et jævla klin. Men plutselig betydde de alt, forteller Marthinsen.
Veien videre besto av utallige forsøk med assistert befruktning. Forventninger, håp og nedturer. I fire og et halvt år prøvde de, uten å lykkes.
– Jeg er pragmatisk, men her var det ingenting jeg fikk gjort. Det var en realitet jeg måtte forholde meg til. Jeg har ikke kunnet gjøre noe for å unngå å havne i den situasjonen.
Skuffelsen og sorgen over å gang på gang få beskjed om at ingen egg var blitt befruktet, beskriver han som grusom.
– Det er runde jeg ikke unner noen.
Barnløshetens betydning
Hva har det å si for oss at stadig færre norske kvinner og menn får barn? Skirbekk vil ikke mene noe om hvorvidt utviklingen er bekymringsfull, men er ikke i tvil om at økningen i antallet barnløse har store konsekvenser.
– På samfunnsnivå vil lave fertilitetstall kunne påvirke aldring og økonomisk utvikling. I et miljøperspektiv kan man imidlertid si at det er positivt med et lavere barnetall, sier han og fortsetter:
– Men for menneskene som ønsker seg barn og ikke får det, kan det være negativt for den mentale helsen. For noen vil det kunne gi en følelse av å ha mislyktes på en helt sentral dimensjon i livet.
Mye av forskningen på ulikheter tar i dag utgangspunkt i utdanning og inntekt. Skirbekk mener at det å få barn eller ikke kan være et vel så viktig aspekt.
– Det handler blant annet om det å bli sosialt inkludert. Det kan være vanskelig ikke å ha en familie når samfunnet på mange områder er lagt opp til at man skal ha det.
– På en annen side er det jo positivt at de som ikke ønsker seg barn, heller ikke får det.
Aina Veggumsløkken har valgt å få kun ett barn: – Noen synes det er egoistisk
Erik: Ønsker seg ikke barn
FROGNER, OSLO: Det siste er Erik Valebrokk (53) enig i. Han er tilbake fra bakeren i nabolaget og har tatt plass ved kjøkkenbordet. En rolig frokost skal spises før han setter seg på hjemmekontoret.
Kvelden før var han ute med gode venner. Da spiste de på restaurant og dro på konsert. Han var «ikke full, men veldig blid». På en helt vanlig tirsdag.
– Det er veldig mye av det mine dager inneholder som ville vært krevende å få til med en 8-åring eller en 14-åring hjemme, sier han.
Ifølge studier oppgir mellom 5 og 10 prosent av barnløse at de ikke ønsker å få barn. Valebrokk er én av dem.
Da han og kona møttes for over tjue år siden, ble de raskt enige om at de ikke ville bli foreldre på daværende tidspunkt. De avtalte å ta en ny prat om ti år.
– Da dagen kom, hadde vi glemt hele greia. Vi kom ikke på det før flere år senere. Det sier vel alt om hvor trygge vi var på valget. Vårt liv sammen er veldig bra uten barn.
Fordommer
Skirbekk forteller at noen barnløse menn og kvinner opplever stigma fra familie, venner og samfunnet for øvrig. Noen studier antyder at menn i større grad møter negative holdninger enn kvinner.
– De kan bli sett på som egoistiske. Noen som bare tenker på seg selv og ikke klarer å tilpasse seg et familieliv. Hvorfor det er slik, sier forskningen foreløpig lite om, sier han.
Også Valebrokk har kjent på omgivelsenes forventninger. Foreldrene reagerte med skuffelse over valget paret hadde tatt. Enkelte venner syntes det var merkelig.
Nå opplever han at det er i ferd med å endre seg. Foreldrene har akseptert avgjørelsen. Noen venner har til og med uttrykt misunnelse.
– Men det er fremdeles enkelte som stusser når jeg forteller at jeg ikke vil ha barn. Det har også skjedd at samtalen har stoppet helt opp når jeg har sagt det.
Forholdet tok slutt da datteren var ett år gammel. Denne ordningen gjør at de fremdeles lever som en familie.
– Menn vil vente lenger
Professor emerita ved NTNU, An-Magritt Jensen, har fulgt økningen i barnløshet for menn i over femten år. I en studie fra 2016 fant hun og kollegene at de fleste barnløse mennene, i likhet med kvinnene, ønsket seg barn. Forskjellen lå i hvordan dette ønsket ble uttrykt.
– Kvinnene var bestemt på å få barn i 30-årsalderen. De så for seg å trille vogn sammen med venninnene og hadde planene klare. Mennene var mer diffuse. De ønsket seg barn, men ikke nå. De var helt klart mer tilbakeholdne, sier hun.
Mange av mennene ønsket å være trygge på at forholdet kunne vare livet ut. Frykten for brudd og ikke å få muligheten til å være en tilstedeværende far, førte til at de ville vente. Det samme gjorde karriere.
– Så går livet sin gang og flere ender til slutt opp med å forbli barnløse, tror Jensen.
Er dere uenige om oppdragelsen? Her er seks tips for å håndtere uoverensstemmelsen.
– Den viktigste avgjørelsen i livet
Bjørn Røst Kjørmo kjenner seg igjen.
Allerede som ungdom bestemte han seg for at dersom han skulle få barn med noen, skulle det være med en han kunne se for seg å dele resten av livet med. Hvis ikke skulle han være alene.
Stadig får han høre at han ikke må være så selektiv.
– Det er noe av det dummeste jeg hører. Hvis jeg ikke kan være kresen når det gjelder hvem jeg skal få barn med, kan jeg aldri være kresen. Det må jo være den største og viktigste avgjørelsen man tar i livet.
– Gjør det noe dersom det viser seg at du aldri blir pappa?
– Jeg tror det vil føles ganske tomt eller sårt på et vis. Jeg har veldig lyst til at det fortsatt skal være en mulighet.
– Har fremdeles et håp
Thomas Marthinsen har på sin side avfunnet seg med det faktum at han sannsynligvis aldri vil kunne få egne barn. Det kostet ham forholdet, men ikke selvtilliten.
– Min spermkvalitet har ingenting med hva jeg er og hvem jeg er som person. Det er bare en tilstand.
Når folk spør hvorfor han ikke har barn, kommer han gjerne med en fleip om at svømmerne hans ikke stiller opp. Han forsøker å finne en enkel utvei på situasjonen.
– Ikke fordi jeg synes det er kleint å snakke om, men for at vedkommende ikke skal føle at det blir ubehagelig.
I dag har han ny partner, men ingen planer om å prøve på familieforøkelse.
– Det vi har sammen, har ikke behov for noe annet per nå. Vi tar vare på oss og det livet vi har. Det er fullt mulig å leve et godt liv uten barn.
– Har du likevel et håp om en gang å få egne barn?
– Det er klart det er et håp der. Det er det. Men det er ikke et håp som gjør at jeg blir skuffet dersom det ikke skjer. Her er det tross alt snakk om forsvinnende små sjanser.
– Livet uten barn er enkelt
Erik Valebrokk og kona setter friheten og muligheten til å være fleksibel høyt.
– Livet uten barn er veldig enkelt. Det er ikke et puslespill eller et regnestykke du må få til å gå opp hver eneste dag. At man slipper den pakka der, med ansvar og bekymringer, det er veldig behagelig.
Han føler en grenseløs beundring for foreldre som «stiller opp så innmari for barna sine».
– Det er kjøring hit og dit, dugnader, vaffelsteking. Det forventes at man trår til. Jeg tar av meg hatten for alle de som står i den stormen daglig. For meg fremstår det som galimatias.
– Savner du ikke noen gang å ha barn?
– Sånne tanker dukker opp i løpet av et livsløp. Men det blir med små blaff. Det er ingenting som får meg til å angre eller tvile på valget.
– Jeg går overhodet ikke rundt og føler at jeg går glipp av noe.
Har du tips til forbrukersaker som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.