I loftsstuen i boligen til familien på fem i Moss har Lykke Birgitte Speight Simensen (13) viet mye tid til sin nye hobby det siste året: Fortnite på Playstation. Hun har ingen spesielle regler for hvor mange timer hun får spille. Det synes foreldrene fungerer utmerket.

– Jeg har aldri sett tid brukt på spilling som et problem når jeg ser alt det medfører av kreativitet, mestringsfølelse og sosiale relasjoner, sier mamma Nikki Simensen.

Nå som datteren har fått spilling som hobby, ser Simensen hvor viktig det har vært som en sosial arena, spesielt i koronatiden. Da er tidsbruk irrelevant.

– I helgene kan jeg kanskje spille 4–5 timer i løpet av en dag. Men på hverdager orker jeg ikke spille mer enn maks 2 1/2 timer uansett, sier Lykke. Hun klarer derfor fint å logge av. Selv uten formaninger fra foreldrene.

Men én forutsetning ligger i bunn i familien: Det skal ikke gå utover avtalte gjøremål som lekser, plikter hjemme eller aktiviteter. Og Lykke spiller nesten aldri alene, men med venner som hun chatter med under spillingen.

Lykke Birgitte Speight Simensen (13) og mamma Nikki Simensen har opplevd få konflikter rundt spilling. – Det er opp til henne hvor mye hun spiller. Har man gode rammer rundt regler i familien generelt fra de er født, ser vi ikke behov for spesielle regler for spilling, sier Nikki Simensen. Foto: Privat

Veldig få blir avhengige

– Mange foreldre spør: Er to timer spilling om dagen greit? Eller tre? Det er umulig å svare på. Tid er en dårlig målestokk for hva som er greit og ikke, sier Beate W. Hygen.

Hun er postdoktor i psykologi og forsker på gaming ved NTNU og er vant til å møte spørsmålet fra foreldre på foreldremøter og foredrag om spilling.

– Det å slå fast at tre timer er noe mer negativt enn en halvtime, er en dårlig idé. Det er opp til hver familie som kjenner sitt barn, sier Hygen.

Beate W. Hygen er postdoktor i psykologi og forsker på gaming ved NTNU. Foto: NTNU

Den viktigste målestokken for bekymring, ifølge Hygen, er om spilling får så negative effekter at barnet får vansker og strever. For eksempel at barnet kutter ut venner og fritidsaktiviteter, sitter oppe hele natten og skulker unna lekser fordi de bare vil spille.

Men dette gjelder veldig få, understreker spillforskeren. I deres studier av 10-åringer har de funnet at kun 1,7 prosent kan defineres som avhengige.

– Mange foreldre sier at barna er «helt avhengige» av spilling. Jeg ville vært forsiktig med å si det, for veldig få ser ut til å bli det.

Forskjell på gutter og jenter

Hygen og andre NTNU-forskere fra studien Tidlig Trygg i Trondheim har også undersøkt om tid brukt på spilling påvirker barns sosiale ferdigheter.

I studien Time Spent Gaming and Social Competence in Children har de undersøkt de samme barna ved 8, 10 og 12 års alder. For guttene hadde det ikke noe å si for den sosiale kompetansen hvor mye de spilte. Jenter som brukte mye tid på spilling da de var ti år, ser ut til å utvikle dårligere sosial kompetanse når de er 12 år.

– Vi ble litt overrasket over disse forskjellene. For guttene er spilling en viktig del av det sosiale livet. Det er her de snakker, leker, tuller og treffer venner. Kanskje det ikke er slik for jentene, sier Hygen.

Det de imidlertid fant for begge kjønn, var at de som strever mer med sosiale ferdigheter, så ut til å spille mer senere i livet.

– Det handler om behovet for å høre til og et sted der man opplever mestring, sier Hygen.

98 prosent av guttene og 91 prosent av jentene i 9–10 årsalderen oppgir at de spiller. I 17–18 årsalderen øker forskjellene: 92 prosent av guttene spiller, mot 62 prosent av jentene, ifølge tall fra Medietilsynet. Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Spilling – en verdig hobby

Gaute Godager er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo. Han driver privatpraksis ved siden av lederjobb i et gamification-firma. I tillegg har han bakgrunn som gründer av Funcom. Flesteparten av familiene som kommer til ham, har konflikter rundt spilling.

– Tidsbruk i seg selv gir ikke grunnlag nok for bekymring. Spilling er en like verdig hobby som en hvilken som helst annen hobby. Det som er avgjørende, er om det er funksjonsfall, sier Godager.

Med det mener han om barnet ikke greier å leve et normalt liv ellers, og at det kutter ut venner, trening, aktiviteter, mat, søvn eller skole.

Det å spille mye, kan bety lite. Det er hvordan barnet klarer å avslutte spillingen som er avgjørende, mener Godager.

– Barn som er gode til å legge vekk spill når de får beskjed, blir sett på som mer velfungerende selv om de spiller mye. Det er disse overgangene som er viktige, og foreldre skal hjelpe barna til etter hvert å kunne regulere dette selv, sier han.

Råd om tidsbruk og spilling

Dette er spillforskerens og psykologens råd når det oppstår konflikter i familien på grunn av tidsbruk og spilling:

1. Du kjenner barnet ditt best

Det er håpløst å sammenligne regler for tid med andre familier, for vi er så ulike, mener de to.

Skreddersy regler etter hvem barnet er, ikke etter antall timer med spilling, mener psykologen.

– Det er viktig å se på barnets sårbarhet. Har du et barn med dårlige sosiale evner, som ikke bruker tid på trening, venner eller skolearbeid, bør du regulere tidsbruk strengere, sier Godager.

2. Alder: Stor forskjell på 5 og 15

– Har du flere barn, så vær tydelig på at det er forskjellige regler om tid for de forskjellige aldersgruppene. En 5-åring er pr. definisjon spillavhengig. De klarer ikke å regulere spilling selv. Jo yngre de er, jo strengere bør foreldrene være på tidsbruk, akkurat som man er på leggerutiner. Så lar man barnet få mer ansvar med alderen, sier Godager.

Og: Ikke ta den samtalen om spilletid når konfliktene oppstår eller rett før leggetid. Ta praten i «fredstid».

13 år gamle Lykke og pappa Tor-Øivind Simensen spiller gjerne sammen flere ganger i uken. – Så lenge alt annet rundt er i orden, har vi ikke vært strenge på spilletid, sier Simensen. Foto: Privat

3. Møt spilling med kjærlighet og interesse

– Uttrykker du som forelder kun negativitet til spilling, er det vanskeligere å få troverdigheten til å sette grenser barna respekterer. Vis interesse, og gi gjerne ros for gode spilleferdigheter på samme måte du ville gjort for en god prestasjon på fotballbanen, sier Hygen.

Setter du deg inn i spillet barnet elsker, kan du også lettere vite hvor lang tid «en runde» tar og avtale å avslutte spillet etter det. Røsker du i stedet ut kontakten midt i et spill blir resultatet ofte opposisjon og trass.

Se det som en fotballkamp

Dette var noe av det første mor Nikki Simensen lærte seg da datteren begynte å spille for alvor: Avbryter du midt i en Fortnite-runde, ødelegger du for de andre som spiller også. For dette er lagspill og relasjoner.

– Man tropper jo ikke opp midt i en fotballkamp der ungene spiller for å si at nå må de avbryte, for nå er det middag. Å nekte spilling er som å gi husarrest. Man tar bort relasjonene til barnet, sier Simensen.

Man tropper jo ikke opp midt i en fotballkamp der ungene spiller for å si at nå må de avbryte, for nå er det middag.

Men hun understreker at hun ikke hadde gitt en femåring samme grad av frihet. Og går spillingen utover andre ting, må det strammes inn.

– Men hva er forskjellen på spilling og bruk av mobil eller Ipad i timevis? Spilling er relasjonsbygging. De samarbeider, løser oppgaver, snakker og kan være sammen i timevis. Det er viktig å ivareta disse erfaringene, sier Simensen.