Tenk deg at du kommer på jobb om morgenen. I garderoben passer de andre på å henge jakkene sine bort fra din, slik at din blir hengende for seg selv. Ingen sier hei. Ingen ser på deg. Hvis du sier hei, er det ingen som svarer. Ved kaffemaskinen står noen og snakker og ler, temaet er lønningspilsen på fredag, den du ikke var invitert med på, men som du forsto var i gang da du sjekket Instagram fredag kveld.

I lunsjen sitter mange sammen, og når du nærmer deg, sier en at plassen er holdt av. Du må sette deg ved et annet bord, alene.

Hvordan føles det? Hvor lenge hadde du holdt ut? En dag? To? Kanskje en uke? Til du hadde vært der så lenge at du kunne gå til legen og sykmelde deg?

Bare her i Norge har 40.000 barn det slik hver eneste dag. 40.000 små mennesker som går hjemmefra med sekken på ryggen og et håp om at kanskje denne dagen vil bli bedre , som håper å komme seg helskinnet hjem igjen, og som vet at de må gjennom det samme i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter der.

40.000 med vondt i magen, vondt i hodet, vondt i sinnet.

— Mobbingen legitimeres

- Det starter i barnehagen. Allerede der blir maktforhold definert, noen er sterke og får med seg flere. Andre er «de svake» , lette ofre for noen som bygger opp makt og selvtillit. Og hovedårsaken til at mobbing eksisterer, er at vi aksepterer det. Vi legger skylden på ofrene, «ja, hun har alltid vært litt spesiell», og på den måten legitimeres mobbingen, sier Tanja Wibe-Lund.

DETTE MÅ BARNA LÆRE. - Mobbeofre blir umenneskeliggjort. De reduseres til ting uten vilje og følelser. Det blir en distanse mellom dem og andre. Og det må læres hjemmefra at dette ikke er greit. Foto: Jan Haas

Fembarnsmoren har skrevet boken «Hopp da, så blir vi kvitt deg». Boken handler om mobbing, og først og fremst historien til Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit, som Tanja Wibe-Lund først møtte da hun intervjuet henne for VG for tre år siden. I boken har hun intervjuet flere mobbeofre, mobbere, foreldre, lærere og eksperter.Hun sitter igjen med én konklusjon: Mobbeprogrammer i skolen er vel og bra, men de har ofte liten effekt. De eneste som kan stoppe mobbingen er oppdragerne. Foreldre. Lærere. De må gjøre sitt beste for å få trygge, selvsikre barn, de må lære barna hva som er greit og ikke greit, lære dem å oppføre seg ordentlig mot hverandre.

Les mer om Wibe-Lunds bok her:

Dette må barna lære

— Mobbeofre blir umenneskeliggjort. De reduseres til ting uten vilje og følelser. Det blir en distanse mellom dem og andre. Og det må læres hjemmefra at dette ikke er greit.

Man kan ikke tvinge barn til å bli venner. Man kan ikke tvinge dem til å like noen. Men man kan lære barna å oppføre seg ordentlig mot hverandre, til å smile og være greie mot andre.

Det er så små ting som skal til. Vi har en medfødt aksept for å mislike det som er annerledes, og det er ikke noe du som barn korrigerer selv. Du er avhengig av at noen forteller deg hvordan du skal oppføre deg, sier Tanja Wibe-Lund.

Selvtillit og god selvfølelse gjør underverker. Et trygt barn med et godt selvbilde har ikke behov for å hevde seg og danne en egen tilhengerflokk. Et selvtrygt barn er heller ikke et lett offer. De står sterkere imot hvis noen plager dem, og klarer å sette grenser.

Du vil ikke tvinge barnet ditt til å være sammen med den som blir holdt utenfor, for du er livredd for at ditt eget barn skal settes i samme bås

— Barn blir lett ofre i det fasadesamfunnet vi foreldre har skapt. Vi har noen voldsomme sosiale krav til oss selv, og så lenge ikke ditt eget barn blir mobbet, er det lett å overse det som foregår der borte. Vi er livredde for at vårt eget barn skal bli et offer, så vi vegrer oss mot å gripe inn når vi ser problemer som ikke angår oss selv og våre barn. Du vil ikke tvinge barnet ditt til å være sammen med den som blir holdt utenfor, for du er livredd for at ditt eget barn skal settes i samme bås, sier Tanja Wibe-Lund, som har kjent på problemet selv. Med fem barn mellom tre og 19 år, har det vært episoder hvor andre barn har hatt det vanskelig, og hvor hun selv har veket unna og ikke tatt affære.

— Jeg skammer meg over det. Vi har alle et ansvar for å få en slutt på disse tingene.

Les også:

En av fem føler seg krenket på skolen

– Mobbing kan stoppes

Lektor Erlend Moen vet en hel del om hva skolene må gjøre for å lykkes. Han har skrevet boken «Slik stopper vi mobbing – En håndbok».

— Du mener at det finnes en oppskrift, at vi faktisk kan få en slutt på problemet?

— Ja, jeg mener absolutt at mobbing faktisk kan stoppes. Svaret på hvordan forebygge og stoppe mobbing er like enkelt som det er komplisert. Svaret er voksne som vet og som bryr seg, sier Erlend Moen.

Han har jobbet som lærer og veiledet skoler i arbeid med adferdsproblemer og mobbing som del av skoleteamet på Dagskolen i Trondheim. Moen var også en del av Djupedalutvalget som leverte sin rapport «Å høre til» om arbeid mot mobbing i mars.

I dag jobber Moen som seniorrådgiver for skoleutvikling i rådmannens fagstab i Trondheim kommune.

SAMMEN OG UTENFOR. Ofte er ikke mobberne dem vi ved første øyekast ser. Ill.foto. Foto: Keilen, Berit/NTB SCANPIX

— Jeg har jobbet med 50–60 saker om mobbing i skolen. Det er komplekse saker, ofte med lang historikk, men det er store fellestrekk i sakene, og vi har tiltak som virker for å stoppe det.Fellestrekkene er at noen utfører handlinger mot andre, alt fra vold til bitte små signaler på at den andre er uønsket. Ofte er handlingene overraskende systematiske, og ofte er ikke mobberne dem vi ved første øyekast ser.

— Mange krenkelser utføres på vegne av andre, eller for å oppnå status hos andre, sier Erlend Moen.

Dermed skyldes ofte uteblitte resultater av tiltak at man har rettet tiltakene mot feil personer, og ikke mot systemet bak.

— Det gjelder å finne ut av hvem som står bak, og da må man se ut over dem som utfører handlingene. Ofte kan det virke som om noen er aktive, men en del sårbare barn som utfører handlingene er ofte gisler i det samme systemet.

- Det gjelder å være våken fra starten

Erlend Moen mener at løsningen ligger i å klare å se systemene bak, og klare å gjøre noe med det.

— Når lærere blir kjent med dette og får kompetanse til å se utover den enkelte hendelsen, da skjer det noe. Da ser man på klassen og helheten med andre øyne, og man stiller seg selv spørsmålet «Hvorfor skjedde dette?» Hvis voksne stiller seg dette spørsmålet hele tiden, da har man et godt utgangspunkt for å få løst problemet.

- De voksnes evne til å se systemet er det viktigste verktøyet. Og det gjelder å være våken fra starten. De elevene som står bak er ofte enormt opptatt av å fremstå som greie og flinke, og hvis man er tidlig ute, gis det ikke rom for å iverksette disse systemene. Da kan de greie og flinke tvert imot bli positive forbilder som kan bidra til et godt miljø, sier mobbeksperten.

Les også: Slik tok de knekken på mobbingen

Små, enkle grep

Djupedalutvalget, regjeringens ekspertutvalg som har vurdert tiltak mot mobbing i skolen, foreslår blant annet at skoler og kommuner som ikke følger opp mobbing (se mer i faktaboks), skal straffes økonomisk med bøter. De foreslår også en langt raskere klagesaksgang, og at Barneombudet skal representere «et lavterskel klagetilbud med de nødvendige juridiske musklene til å hjelpe barna».

Forfatter og journalist Tanja Wibe-Lund har tro på tiltakene. Men først og fremst tror hun på bevissthet hos foreldre og lærere, og det å lære barna å oppføre seg ordentlig mot hverandre. Og på Bjørndals metode.

LÆRER BJØRNDALS METODE. Da Trine Eilertsen som sjefredaktør i Bergens Tidende skrev kommentaren om sin tidligere lærer, Bjørndal, kom mobbingen på dagsorden. - Han lærte oss at de sterke elevene har et særlig ansvar for å forsvare de utsatte elevene, skrev Eilertsen, som i dag er politisk redaktør i Aftenposten. Foto: Tor Erik H. Mathiesen

— Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, har skrevet om Bjørndals metode, som går ut på at klassens sterkeste både sosialt og faglig, går foran med et godt eksempel og oppfører seg hyggelig mot alle. Hvis de populære, de som er trygge og har respekt, hvis de lar være å snu ryggen til, men sier fra og behandler folk respektfullt og hyggelig, da vil det ha store konsekvenser for et klassemiljø. Det handler om å hilse, være blid og hyggelig, invitere alle.Små, enkle ting, ingen store, revolusjonerende kampanjer, sier Tanja Wibe-Lund.

Hun ser at alle historiene og skjebnene hun har beskrevet i boken sin, kunne vært annerledes med små justeringer. Små tiltak kunne endret hele bildet. En lærer som ikke hadde vært med på mobbingen. Mobbere som hadde blitt sett og justert.

— Ofte er mobberen også et offer. Ofte søker de kontroll et sted fordi det raser hjemme. Og det finnes ikke noe apparat for mobberne. Det burde vært likestilt. Noen mobbere er «de kule» og skjønner ikke at de mobber, men de aktive og utagerende mobberne trenger hjelp, mener Tanja Wibe-Lund.

Les mer om Bjørndals metode:

Lærer Bjørndals metode er sørgelig aktuell

Les Trine Eilertsens kommentar fra 2011: Lærer Bjørndals metode

Jens Stoltenberg er personlig rørt av mobbehistorien om Bjørndals metode

Les mer om mobbing:

VGs Odin-saken

Fakkeltog mot mobbing

Digital mobbing fører til mest angst

Førsteamuensis: Skolen svikter barna

Det er mer mobbing på barneskolen

Øystein Djupedal: Det er på tide med en ny politikk mot mobbing i skolen

Flere saker om oppdragelse og oppvekst:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeogTwitter-profilforFamilie og oppvekst

cover6.JPG

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.