Spedbarnstiden ble ikke helt slik Vivian Lunde Tidemann (34) hadde håpet da hun for tre år siden ble mamma for første gang. Datteren var bare et par uker gammel da skrikingen startet. Den kunne vare alt fra tre til seks timer hver dag. Spesielt ille var det om kveldene. Ingenting hjalp.

Foreldrene fra Levanger i Trøndelag tok med babyen til kiropraktor og fysioterapeut for å utelukke muskulære plager. Tidemann kuttet ut ulike matvarer og holdt seg unna blant annet kål, løk og sterkt krydret mat. Til slutt spiste hun nesten ingenting. Den intense gråten ga seg ikke, og det ble klart for dem at datteren mest sannsynlig led av kolikk. Først etter nesten fem måneder, roet hun seg.

– Vi merket at dans hadde en effekt. Vi lyttet til sanger som hadde en rytme som var lett å bevege seg til mens vi vugget. Det gikk mye i Ed Sheeran, forteller Tidemann.

Dette er kolikk

Kolikk er ingen sykdom, men en tilstand som gjør at babyer gråter mer og lengre enn babyer vanligvis gjør. Anfallene forekommer ofte på ettermiddag og/eller kveldstid og vil også påvirke barnets søvn.

Det antas at ett av fem spedbarn, eller rundt 20 prosent, får kolikk. Ingen vet sikkert hva som er årsaken.

Kan ikke forebygges eller behandles medisinsk

Nina Misvær er helsesykepleier, førstelektor og forsker blant annet på gråt og søvn hos de minste barna. I 20 år satt hun i en faggruppe som utarbeidet anbefalinger til foreldre med kolikkbarn og helsepersonell.

– Siden man ikke kjenner årsaken til kolikk, er det en tilstand som ikke kan forebygges. Det finnes hittil heller ingen forskning som beviser at kolikk kan behandles medisinsk, forteller hun.

Helsesykepleier, førstelektor og forsker, Nina Misvær. Foto: Inger Marie Grini

En studie fra 2017 viste imidlertid at jo mer støtte førstegangsmødre opplevde i svangerskapet og etter fødselen, desto sjeldnere rapporterte de om spedbarnskolikk. Dette gjaldt både generell sosial støtte og barnefarens/partnerens støtte, samt hvor fornøyd mødrene var med forholdet til partneren.

– Det kan ha sammenheng med at foreldre som har det bra sammen, står bedre rustet til å takle gråt enn de som sliter i parforholdet. De har antagelig også høyere terskel for å anse gråt som kolikk.

Misvær opplever dessuten at foreldre som har barn fra før, ofte takler kolikk bedre.

– De sitter på mer erfaring og kunnskap enn førstegangsforeldre. De har allerede opparbeidet seg en selvtillit som kommer til nytte når det blir utfordrende.

Kuttet ut melk

Også for Vivian Lunde Tidemann ble erfaringen med kolikk viktig da hun for fem måneder siden ble mamma på nytt. Den lille jenta startet å gråte intenst etter tre uker.

– Hun har en helt annen type gråt enn storesøsteren, så det tok derfor en stund før jeg skjønte at det var kolikk. Jeg tenkte først at det kom til å gå over, men det bare eskalerte, forteller Tidemann.

Denne gangen bestemte hun seg for å kutte ut meieriprodukter i tilfelle datteren led av melkeproteinallergi. Det ga effekt en stund, før det igjen ble verre.

Bæretøy har vært til stor nytte for familien Tidemann. Spesielt eldstedatteren ble roligere av å ligge tett inntil kroppen, og posisjonen gjorde det lettere både å ha luftavgang og få ut avføring, sammenlignet med å ligge flatt, forteller Vivian. Samtidig ga det henne selv muligheten til å være mer mobil. Her på tur med mann og barnefar Kim Lunde Tidemann. Foto: Privat

Blir stresset av gråt

Tidemann legger ikke skjul på at spedbarnstiden har vært tøff å komme seg gjennom. Da hun sto midt i runde to med kolikk, valgte hun å ta en uke sykmelding fra mammapermisjonen. På den måten kunne mannen være hjemme og avlaste henne.

– Jeg var sliten og begynte å bli en amper mamma etter mange måneder med lite søvn. Jeg måtte ta tak før det gikk altfor langt, forteller hun.

Tidemann beskriver periodene med kolikk som intense. I dag er hun var for barnegråt.

– Jeg tåler det nesten ikke lenger. Til og med normal gråt gir meg en stressreaksjon.

Fører til fortvilelse og frustrasjon

Tidemanns historie er ikke ukjent for Misvær. Hun erfarer at mye og langvarig gråt hos barnet i kolikkperioden fører til bekymringer og fortvilelse hos foreldre.

– Selv om de prøver «alt», er barnet ofte fortsatt urolig og vanskelig å trøste. Dette påvirker naturlig nok foreldrenes samvær og kontakt med barnet. Gråteanfallene ved kolikk kommer gjerne om ettermiddagen eller kvelden og natten. Da er foreldrenes overskudd oftest ikke på topp, sier Misvær.

Foreldrenes frustrasjon kan medføre at gleden over barnet kommer i bakgrunnen, og at det tar tid å opparbeide gode følelser overfor den lille.

Misvær fremhever at det er viktig å få snakket ut om vanskelige tanker og følelser og å bli lyttet til og fulgt opp av helsepersonell på helsestasjonen. Studier viser at det oppleves som betydningsfullt av foreldre til barn med kolikk.

Her er Misværs tips til foreldre med kolikkbarn:

1. Oppsøk hjelp

Kontakt helsestasjonen eller fastlegen hvis du er i tvil om barnet ditt gråter mer enn det som er vanlig. Der kan dere få bekreftelse på om barnet er friskt og får nok mat. Helsesykepleier og lege kan i tillegg gi individuell veiledning og oppfølging.

2. Ta pauser

Ta pauser fra det gråtende spedbarnet, og sørg for søvn og hvile innimellom når den andre forelderen er hjemme. Be gjerne familie og venner om avlastning og barnevakt.

3. Lag rutiner

Forsøk å kartlegge barnets uro og gråtemønster, og legg opp dagen etter det. Ved å kose seg med barnet i de gode periodene på dagen, opplever mange at det er enklere å komme seg gjennom gråteperiodene.

4. Skap ro rundt måltidene

Forsøk å skape ro rundt måltidene, spesielt hvis barnet er glupsk og/eller kaver mye. Sørg for at barnet spiser seg mett. Ammer du, bytt ikke bryst for raskt. Spør på helsestasjonen hvis du er i tvil om din mateteknikk er riktig.

Prøv å få barnet til å rape halvveis i ammingen og etter måltidet.

5. Test ut bevegelse og jevne lyder

En bæresele eller et sjal kan være avlastende ved bæring og vugging. Noen barn roer seg ved bilkjøring, men dette er ofte upraktisk. Sjekk om den jevne lyden fra for eksempel en støvsuger eller hårføner har samme effekt. For enkelte barn kan overstimulering forverre uroen.

6. Unngå unødvendig behandling

  • Kiropraktikk, akupunktur og homøopati kan ikke vise god vitenskapelig dokumentasjon som behandling mot kolikk.

  • På grunn av usikre langtidseffekter anbefales ikke bruk av probiotika til behandling av spedbarnskolikk i Norge.

  • Fennikelte er blitt brukt ved kolikk hos spedbarn, men frarådes nå av norske helsemyndigheter til barn under fire år.

  • Minifom-dråper (reseptfritt legemiddel) har vært brukt, men det finnes ikke dokumentasjon på at det virker på spedbarnskolikk.

7. Koffein og melk kan påvirke negativt

Hvis den ammende moren røyker og/eller drikker mye koffeinholdig drikke kan dette ha effekt på barnet. Noen barn reagerer på kumelkproteiner. Mor kan derfor forsøke å unngå kumelkprodukter i første uke. Hvis barnet blir bedre, bør moren teste kumelkprodukter igjen etter to uker. Observer om kolikken kommer tilbake.

Og noen beroligende ord:

  • Kolikk er vanlig og forsvinner vanligvis spontant ved 3−4 måneders alder.

  • Kolikk skyldes ikke noe foreldrene gjør og betyr ikke at barnet avviser dere.

  • Følelser som frustrasjon, sinne, utmattelse, skyldfølelse og hjelpeløshet er normale.

Tidemann har ett råd til andre foreldre med kolikkbarn: – Det hjalp meg å lage en liste over tiltak som kanskje kunne funke, og så prøve én og én ting. Foto: Privat

Har du tips til temaer som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.