I løpet av de siste ukene og månedene har norske skoleelever i varierende grad erfart hjemmeskole i kortere eller lengre perioder. Litt på skolen, litt hjemme, avhengig av smitteutbrudd og hvor i landet de bor. Etter den første koronanedstengingen i mars, var det imidlertid likt for alle: 100 prosent hjemmeskole i flere uker.
Hvilke konsekvenser hadde det for barn og ungdoms fysiske aktivitet? Det har forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo Met sett nærmere på. De har gjort en undersøkelse blant over 4600 foreldre og over 700 lærere for 1.-10.-klassinger.
Mens anbefalingene for skoleelever er 60 minutter fysisk aktivitet pr. skoledag, fant forskerne varierende resultater under hjemmeskolen.
– 36 prosent hadde maks 30 minutter fysisk aktivitet i løpet av en skoledag. Jo eldre de var, desto mindre fysisk aktivitet hadde de, sier seniorforsker Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Dette er aktivitet i tillegg til eventuelle oppgaver i kroppsøving.
Hun er ikke overrasket over at det var de minste barna som var mest aktive. Her rapporterte foreldrene at de fikk bedre tid enn før til tur og lek. Men Roe er overrasket over hvor store forskjellene var mellom de ulike aldersgruppene:
43 prosent av 1.-4.-klassingene var fysisk aktive i 60 minutter eller mer.
Dette gjaldt kun 18 prosent av elevene på ungdomstrinnet.
Mange av foreldrene til de eldre barna rapporterte om bekymring for mye stillesitting under hjemmeskolen. Én av ti ungdomsskoleelever hadde ifølge foreldrene ingen fysisk aktivitet i løpet av skoledagen utenom kroppsøving.
Og hvordan kroppsøvingsfaget er blitt fulgt opp på hjemmeskole, er også noe forskerne lurer på.
– Selv om opplegget har variert fra skole til skole, har nok ikke kroppsøving eller fysisk aktivitet vært et fag der elever og lærere har hatt særlig kontakt. Det har nok dermed i større grad blitt oppfattet som frivillig, og noe som ikke kontrolleres, sier Roe.
Forskerne konkluderer med at for mye ansvar er blitt skjøvet over på foreldre og elever under hjemmeskolen når det gjelder fysisk aktivitet.
Pliktoppfyllende til skolearbeid og aktivitet
De fant et fellestrekk hos de elevene som var mest fysisk aktive. Det var de som også var pliktoppfyllende til skolearbeid ellers.
– De positive funnene i denne undersøkelsen, er at det ikke hadde noen betydning hvilket utdanningsnivå foreldrene hadde, eller hvor man bodde. Det var også små kjønnsforskjeller, sier Roe.
– Hva er den viktigste lærdommen av denne studien?
– Det er sannsynlig at det kommer flere perioder med hjemmeskole. Da bør man ha en klar strategi for hvordan den fysiske aktiviteten skal gjennomføres. Vår undersøkelse viser at det ikke er lett å få til fysisk aktivitet for de eldste barna i hjemmeskole. Man bør finne måter å forplikte elevene til å gjennomføre fysisk aktivitet, som kommuniseres og når frem til alle, sier Roe.
Hun understreker viktigheten av fysisk aktivitet som mer enn et fag. Og at de med hjemmeskole også har mistet gå- eller sykkelturen på skoleveien, friminutt, i tillegg til at fritidsaktiviteter har vært stengt i samme periode.
– Barna fikk vel også lite undervisning i fag som kunst og håndverk, mat og helse og musikk i hjemmeskolen, i likhet med fysisk aktivitet. Men det er ikke helsefarlig å gjøre mindre av dette. Det er mer kritisk med mer stillesitting. Dette handler om folkehelse, sier Roe.
– Bekymret for at dette kan sette varige spor
Denne bekymringen deler lege og førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Ole Petter Hjelle. Han forsker på betydningen av fysisk aktivitet hos skolebarn, og mener konsekvensene av myndighetenes restriksjoner har vært store for barn og unge.
– Resultatene under hjemmeskolen viser samme trend som vi har observert lenge. De små barna beveger seg mest, mens aktiviteten faller oppover i skoletrinnene. Det er unaturlig å bevege seg så lite, og det er hverken bra for den mentale eller fysiske helsen til barn. I tillegg kan det påvirke læringsevnen negativt, sier Hjelle.
– Jeg er bekymret for at inaktiviteten under hjemmeskolen kan sette varige spor. At det har satt seg nye vaner med mye stillesitting som det kan være vanskelig å bryte ut av, sier Hjelle.
En fysisk inaktiv 15-åring kan fremdeles være frisk, understreker Hjelle. Men fortsetter inaktiviteten, kan det gi fysiske plager senere. Som muskel- og skjelettplager og livsstilssykdommer. Den mentale helsen kan påvirkes negativt.
– Dette er jo gullalderen for barn og unge for utviklingen av motoriske ferdigheter, hjernens og kroppens utvikling.
Ekstra uheldig er det at hjemmeskole har sammenfalt med stengte fritidsaktiviteter og organisert trening i flere perioder, mener han. Dette gjør at mye av ansvaret er blitt lagt over på foreldrene.
– Jeg støtter i all hovedsak de strenge restriksjonene myndighetene har pålagt oss under pandemien. Men de har undervurdert viktigheten av bevegelse og sosialt samvær for barn og unge. Regelmessig lek og aktivitet sammen med andre er kritisk for barns helse, sier Hjelle.
Dette motiverte på hjemmeskole
Han har selv hatt barn på hjemmeskole og erfarte hva som motiverte til aktivitet.
– Det at lærerne la inn live-sendinger der de gjorde øvelser sammen med barna, virket utrolig bra. Det samme gjorde eksempelvis aktivitetsbingo som gikk gjennom en hel uke. Der samlet man poeng pr. aktivitet de gjorde hjemme.
Til foreldre har han følgende råd hvis hjemmeskole og hjemmekontor sammenfaller igjen:
Tenk over ditt eget aktivitetsnivå på hjemmekontor. Det vi voksne gjør, er mer avgjørende enn det vi sier. Vi voksne er barnas instruksjonsmanualer. Er vi flinke til å bevege oss regelmessig gjennom dagen, er det større sannsynlighet for at barna vil gjøre det samme.
Sørg derfor for å legge inn fysisk aktivitet og lek jevnt utover dagen. Det kan være fem minutter pr. time eller mer. Gå en tur, gjør enkle øvelser inne og løp rundt huset. Gjør det sammen med barnet. Så slår dere to fluer i en smekk.
Ny studie: 85 prosent av norske tenåringer sover for lite. Det er fordi de har «sosial jetlag».