«Karoline har falt. Hun puster, men lager ikke en lyd.»

Inger Marie Torstrup glemmer aldri beskjeden hun fikk av sønnen som kom løpende inn i feriehuset 4. juli 2001. Den første dagen av en tre uker lang ferie i Danmark ble ikke slik de hadde tenkt.

Familien hadde nettopp spist lunsj da Torstrups tre barn bestemte seg for å gå ut og leke. Med seg hadde de sparkesyklene som de hadde fått av mormor til jul. Få minutter senere lå ti år gamle Karoline bevisstløs på bakken.

Ingen vet nøyaktig hva som skjedde, men storebror og lillesøster, som den gangen var syv og tolv år, mener å huske at Karoline svevet i luften før hun landet med bakhodet først.

– Jeg tror aldri jeg har løpt så fort som da jeg fikk vite om fallet. Da jeg kom frem, hadde Karoline allerede våknet, forteller Torstrup.

Hun tok med seg Karoline og sparkesykkelen hjem og la henne på en madrass på stuegulvet slik at hun fikk hvile.

Legene fryktet det verste da Karoline ankom sykehuset i Danmark. Foto: Privat
Pappa Tormod Tørresdal, lillesøster Ingfrid Josefine, mamma Inger Marie Torstrup og storebror Ole Bernt samlet på sykehuset. Tormod var ikke med på ferien, men kom til Danmark for å være sammen med Karoline. Foto: Privat

Hadde hjerneblødning

Karoline hadde ingen synlige ytre skader på kroppen, men innvendig var kroppen mørbanket. Kort tid etter fallet begynte hun å kaste opp. Torstrup bestemte seg for å ta henne med til sykehuset for en sjekk.

– Legen beroliget meg med at Karoline hadde fått hjernerystelse og at vi trygt kunne reise hjem igjen. Jeg nektet og insisterte på å få bli igjen til observasjon, forteller Torstrup.

Dagen etter startet tiåringen å hallisunere. Hun snakket om mennesker som ikke fantes. En skanning av hodet viste en større blødning på hjernen.

Deretter gikk alt veldig fort. Legene besluttet å flytte Karoline fra Aabenraa sykehus til Odense universitetshospital. En politibil kjørte foran ambulansen for å klargjøre veien, og radiovarsling ble sendt ut til lokale bilister.

– Jeg ble bedt om å ta farvel med henne, forteller moren.

Inger Marie Torstrup tok mange bilder etter ulykken, slik at datteren Karoline i ettertid skulle forstå hva hun hadde vært gjennom. Da tiåringen var tilbake på skolen halvannen måned etter fallet, hadde hun med seg et album som hun viste klassekameratene. For Karoline og familien var det viktig å være åpen om det som hadde skjedd. Foto: Privat

Fryktet permanent hjerneskade

Fremme på akuttmottaket ble Torstrup møtt av en hjernekirurg som beklaget at hun hadde klippet av Karolines lange, lyse hår.

– Jeg brydde meg jo ikke om håret. Jeg ville bare vite hvordan det ville gå med jenta mi. Det kunne de ikke svare på, forteller hun.

Karoline var på det meste koblet til 14 maskiner som holdt henne i kunstig koma. Legene var usikre på om hun kom til å overleve. De fryktet lammelser, hjerneskade og et blindt øye.

To dager etter ulykken ble Karoline operert.

– Vi visste ikke i hvilken tilstand hun var i da hun ble vekket. Da hun etter noen dager begynte å komme til seg selv, var det en lettelse som var helt ubeskrivelig. En enorm lykkefølelse, forteller Torstrup.

Etter seks dager på sykehuset kunne familien reise hjem.

Karoline Torstrup Tørresdal (28) er i dag utdannet resepsjonist, er i full jobb og har et barn som snart skal begynne på skolen. Det var ikke en selvfølge at det skulle ende slik da hun lå på operasjonsbordet for 18 år siden. Foto: Tommy Ellingsen

Sliter med å kjenne lukt og smak

Karoline husker lite fra tiden etter ulykken, men minnes at hun i månedene etter slet med hodepine, tretthet og dobbeltsyn. Da hun kom tilbake til klassen, fikk hun bruke lesekroken til å hvile og tilrettelagt kortere skoledager.

– Jeg hadde alltid hatt mye energi, men plutselig kunne jeg ikke være med på noe som helst. Det var fælt å måtte holde seg i ro mens søsknene og vennene mine var ute og spilte fotball, forteller hun.

28-åringen lever i dag med redusert smaks- og luktesans, har nagler og metallplater i kraniet og tuller ofte med at hun har «en skrue løs». Ellers lever hun et normalt liv i full jobb og med en sønn som begynner på skolen til høsten.

– Jeg vet at jeg hadde blitt tatt godt vare på dersom det skulle gått verre, men jeg er utrolig takknemlig for at familien min slapp det, sier hun.

– Jeg sliter med angst for sparkesykler og hadde aldri latt sønnen min kjøre på en elektrisk, forteller Karoline. Hun og moren, Inger Marie, er skeptiske til at det ikke finnes en nedre aldersgrense eller påbud om hjelm for dagens elsparkesykler. Foto: Tommy Ellingsen

Advarer foreldre

I norske storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim har de elektriske utleiesparkesyklene rullet inn og skapt hete diskusjoner. Mens noen gleder seg over dem, etterlyser andre tydeligere regler.

Oslo skadelegevakt melder om at totalt 187 personer ble behandlet for skader knyttet til bruk av transportmiddelet i Oslo i april, mai og juni.

Karoline er sjokkert over at det ikke finnes en nedre aldersgrense for bruk av elsparkesykler og at det heller ikke er påbudt med hjelm.

– Det er galskap. Folk tenker «det skjer ikke meg», men jeg har erfart at det kan skje hvem som helst.

Hun mener at historien hennes med tydelighet viser at selv en sparkesykkel uten motor i flate Danmark kan være livsfarlig å bruke uten hjelm.

– Hvis min erfaring kan hindre ulykker og redde liv, er det verdt det.

Torstrup er enig.

– Jeg tenker at barn skal utfolde seg og teste grenser, men de skal gjøre det innenfor trygge rammer. Et minimum må være å bruke hjelm, både på elsparkesykler og vanlige sparkesykler. Hadde Karoline gjort det, kunne det forhindret de store skadene hun ble påført.

Karoline og Inger Marie sier gjerne ifra til foreldre når de ser barn sykle uten hjelm. – Man er ikke garantert at det alltid går bra med hjelm, men man er i alle fall garantert at det går bedre, sier Karoline. Her er de hjemme i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen

Samferdselsdepartementet: – Sett grenser for barna

I april 2018 bestemte regjeringen at små, elektriske kjøretøy skulle bli likestilt med ordinær tråsykkel. Det betyr at regelverket for sykkel også gjelder for elsparkesykkel.

– Ville ikke en nedre aldersgrense og krav om bruk av hjelm gjort ferdselen i trafikken tryggere for alle?

– Det er samme trafikkregler for elsyklister som for syklister. Det handler om å bruke sunn fornuft og ferdes med respekt, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tommy Skjervold.

Han mener det viktigste er hvordan folk bruker sparkesyklene, ikke alderen på brukerene.

– Men jeg vil oppfordre alle foreldre til å sette grenser for egne barn. Mine barn får ikke kjøre fort, og jeg har bestemt at de alltid skal bruke hjelm, selv om det ikke står i loven. Bruk alle transportmidler med varsomhet, vi har ingen å miste.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.