Lege Carina Saunders skriver og tegner fast for Aftenposten. Lurer du på noe om barns helse? Skriv til foreldreliv@aftenposten.no Spørsmål gjengis etter avtale og anonymt.

En ny dag, lille venn. Opp og stå!

Forsiktig løsner hun den fuktige hårtufsen som har klistret seg fast på datterens kinn.

Hva i alle dager ... en kul under haka? Hvor kom den fra? Barnet er jo bare seks år!

Febrilsk, med klamme hender, taster hun inn på mobilen: Kjære google, barnet mitt har en kul under haka. Diagnoser. Please!

8500 funn på 0,56 sekunder. Google, altså!

Men hvor skal hun begynne? Kul på halsen, byll, knute, polypp, godt tegn at barnet hyler (hva? Barnet ligger jo helt rolig?), vorte, svulst ... å nei, hun visste det ... en svulst!

Det er her jeg kommer inn.

På sykehuset møter jeg ofte bekymrede foreldre som kommer til meg med en liste av mulige diagnoser på barnet. Men er det lurt å spørre internett om råd?

Lege Carina Saunders skal skrive fast om barn og helse. Lurer du på noe som du vil at legen skal omtale? Skriv til foreldreliv@aftenposten.no Foto: Siri Øverland Eriksen

Stolte mindre på legens vurdering

En studie fra 2017 viser at internettdrevet tolkning av symptomer kan svekke foreldres tillit til legen. Foreldrene i studien ble delt i tre grupper. Alle ble presentert for samme scenario der et barn hadde utslett og feber i tre dager.

  • Gruppe 1 fikk informasjon fra internett som tydet på skarlagensfeber. Det er en halsbetennelse forårsaket av streptokokkbakterier, som i tillegg fører til et rødt utslett på kroppen.

  • Gruppe 2 fikk informasjon om Kawasaki sykdom, en svært sjelden tilstand som gir betennelse i blodårene og er ledsaget av feber og utslett.

  • Gruppe 3 fikk ingen informasjon, men ble i stedet bedt om å snakke med legen direkte.

Legen diagnostiserte barnet med skarlagensfeber. Mesteparten av foreldre i første og tredje gruppe stolte på legens vurdering. Bare 61 prosent i den andre gruppen.

Det er trist, fordi det går på barnets bekostning. Foreldre og leger bør være på samme lag.

Vil det si at man ikke kan stole på det vi finner på nettet når det gjelder helsen vår? Nei, det betyr det ikke. Men her er fem ting du bør huske på neste gang du googler ditt barns symptomer:

1. Internettsøk kan gjøre vondt verre

For ikke lenge siden la jeg ut en spørreundersøkelse på Instagram: Hvor mange googler barnets symptomer? Over 90 prosent i denne uhøytidelige undersøkelsen svarte at de googler barnets symptomer før de går til legen. Dette er ikke overraskende og heller ikke «feil». Det du bør være forsiktig med, er å prøve å finne en diagnose selv.

Internett har gjort tilgangen til helseinformasjon mye lettere. Det er flott! Samtidig har man sett en økning i helserelatert angst. Fenomenet har til og med fått ett navn. Cyberkondria eller cyberhypokondri defineres som den ubegrunnede økningen i bekymringer for symptomer, basert på søkeresultat og litteratur på internett.

2. I disse tilfellene bør du alltid ringe legen

Google er flott når du er ute etter generell helseinformasjon. Men ikke når barnet ditt er akutt sykt. Dersom du er bekymret eller mistenker en alvorlig sykdom, bør du alltid oppsøke en lege for å utelukke eller bekrefte en diagnose.

Særlig småbarn blir ofte syke. Det kan være vanskelig å vite når man skal kontakte legen. I disse tilfellene bør du alltid ringe legen:

  • Barnet puster anstrengt eller du hører knatring, piping eller bjeffing. Ved pusteproblemer vil man ofte se at barnet bruker hjelpemuskulatur. Da vil du legge merke til at magen og huden over kravebenet trekker seg inn.

  • Ved omgangssyke, særlig i kombinasjon med feber, diaré og oppkast, kan et barn raskt bli dehydrert. Jo yngre barnet er, desto større er risiko for dehydrering. Du bør erstatte væsketapet hjemme, men dersom allmenntilstanden blir betydelig redusert, eller barnet virker trøtt, ikke orker å leke og har lite urinproduksjon, bør du alltid kontakte legen.

  • Feber i seg selv er vanligvis ikke farlig. Ta kontakt med legen hvis barnet har feber og i tillegg puster raskt, har unormal høy puls og ikke responderer på febernedsettende. Du bør også være oppmerksom på utslett som ikke blekner, tørr og/ eller blek hud. Hvis barnet er under tre måneder og har feber, skal alltid legen kontaktes, uansett allmenntilstand.

3. Fantastisk informasjon, mangler kontekst

Internett er et fantastisk informasjonsverktøy. Likevel mangler det evnen til å resonnere og tenke. Husk at sider som dukker opp først i søkevinduet ikke nødvendigvis er de mest relevante eller pålitelige. Det kan føre foreldre til å tro at vanlige symptomer skyldes alvorlige sykdommer. En nyoppstått liten kul under haka, for eksempel, vil i de aller fleste tilfeller være forbigående og harmløs.

Leger og helsepersonell er utdannet til å plassere symptomer i en bred kontekst som tar hensyn til ditt barns personlige historie. Vi har erfaring som gjør det lettere å vite om det er noe alvorlig, sjeldent eller helt alminnelig.

4. Fortell legen at du har søkt på nettet

Omsorgspersoner unngår å nevne at de har søkt internett om råd, viser forskjellige spørreundersøkelser. Mitt råd er at du deler bekymringene dine. Da kan vi fortelle deg hvorfor vi utelukket diagnosen du var redd for. Dersom vi vet hva du engster deg for, er det lettere å gi deg svaret du trenger.

5. Du kjenner barnet ditt best!

Én ting jeg har lært i jobben min som lege: Foreldrenes magefølelse må tas på alvor! Foreldrene er barnets beste advokat når det kommer til helseproblemer. Heldig er det barnet som har foreldre som med kjærlighet prøver å balansere internettlærdom og profesjonell hjelp. Da vinner barnet. Og det er noe vi alle ønsker.