Janne Britt Saltkjel (49) var aldri helt sikker på om hun ønsket seg barn. I seriøse forhold var temaet opp til diskusjon, men å høre om andres opplevelser med tidsklemma, søvnmangel og utfordringer i parforholdet, økte ikke akkurat lysten på å bli mamma selv.

– Jeg syntes ikke det var så fristende. Jeg utsatte det hele tiden og tenkte at det som skjer, skjer, sier Saltkjel, som bor i Oslo.

Da hun var 40 år, møtte hun mannen hun i dag er sammen med. Tiden var inne for å ta et endelig valg: Skulle hun ha barn, måtte det skje .

Paret bestemte seg for å prøve, og kort tid etter lyktes de. 42 år gammel ble Saltkjel mamma for første gang, og fire år etter kom yngstemann.

Hun er slett ikke alene i byen om å få barn som godt voksen.

Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har Oslo høyest gjennomsnittlige fødealder. Mødrene er i snitt 33 år, mens fedrene er 35,4 (se detaljer i tabellen under). Tall fra 2019 viser dessuten at kvinner her er eldst når de får sitt første barn, med 31,7 år.

Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder

foto
Janne Britt Saltkjel (49) er mamma til to jenter på 7 og 3 år. Foto: Paal Audestad

Trygghet og senkede skuldre

Saltkjel har gått gjennom begge svangerskapene og fødslene uten problemer. Hun erfarer at det å ha barn ikke er fullt så stressende som hun trodde på forhånd. Livet ble heller ikke snudd opp ned, slik hun fryktet.

Hadde hun visst det hun vet i dag, tror hun det ville vært større sannsynlighet for å få barn på et tidligere tidspunkt.

– Jeg rekker nok ikke å bli oldemor, og jeg blir en eldre bestemor enn jeg skulle ønske. Det at jeg har små barn nå, gir samtidig en indre motivasjon til å holde meg frisk og rask. Jeg ble yngre mentalt da jeg ble mamma.

– Hva tenker du er fordelene ved å bli mamma i 40-årene?

– Jeg har fått gjort veldig mye og føler ikke at jeg går glipp av noe. Da vi ble foreldre, var vi dedikerte til småbarnslivet. Vi har en del livserfaring og en annen trygghet i oss selv nå enn tidligere. Dessuten er vi for gamle til å tenke at alt må være perfekt. Kanskje har vi mer senkede skuldre enn yngre foreldre.

foto
Janne Britt Saltkjel (49) utsatte foreldrelivet i lang tid. I dag er hun tobarnsmamma. Foto: Paal Audestad

Alltid hatt lyst på barn

På Leknes i Lofoten bor Karoline Eriksen (26) med samboer og to barn.

– Jeg var «babysyk» fra jeg var 16 år, så da jeg fylte 20, hadde jeg allerede vært klar lenge, sier hun.

Eriksen ble gravid første gang for seks år siden, men mistet barnet. De neste kom to og fire år senere. Hun mener oppveksten har hatt betydning for at hun ble mamma i ung alder.

– Jeg er eldst i en søskenflokk på tre jenter og har nok alltid vært voksen for alderen. Mamma jobbet som flyvertinne og var mye borte, så jeg tok morsrollen hjemme fra jeg var ganske liten. Jeg har bestandig vært ansvarsfull, glad i dyr og lekt mye med dukker.

Det er Eriksens hjemfylke Nordland som ifølge SSBs tall kan skilte med lavest gjennomsnittlige fødealder. Mødrene her er i snitt 30,2 år, mens fedrene er 33 år. Tall fra 2019 viser i tillegg at kvinner her er yngst når de får sitt første barn, med 28,1 år.

foto
– Jeg har absolutt ikke tenkt at jeg skulle ventet lenger med å få barn. Jeg er veldig glad for at jeg har fått dem så tidlig og såpass tett. De har en enorm glede av hverandre, sier Karoline Eriksen. Her med samboeren Stian Eltoft og deres to barn. Foto: Privat

Barn før studier

Eriksen har flere venner som også har valgt å få barn tidlig. 26-åringen har aldri angret på at hun ikke ventet lenger.

– Jeg har ikke hatt behovet for å være ung og fri, som mange andre har. Vi reiste mye i oppveksten, og jeg har opplevd masse. Samtidig har jeg alltid vært veldig hjemmekjær og ikke kjent på noen trang til å ha livet mitt for meg selv.

Eriksen, som utdanner seg til å bli sykepleier, mener det å få barn under studietiden har vært en fordel for familien.

– Jeg har hatt muligheten til å være mye hjemme med barna. Ungene startet ikke i barnehagen før de var to år gamle. Dessuten har de spreke besteforeldre som kan trå til når det trengs, forteller hun.

foto
Karoline Eriksen har alltid ønsket å bli mor i ung alder, og få var overrasket da hun ble gravid første gang som 19-åring. – De fleste kommenterte at de bare hadde ventet på at det skulle skje. Folk har vært utelukkende positive og støttende. Alderen var ikke et sjokk for dem som kjenner meg, forteller hun. Foto: Privat

Har god tid

Eriksen føler seg ikke ferdig med småbarnslivet. Hun har lyst på flere barn, helst to til, men hun har det ikke travelt.

– Det er en fordel med å starte i ung alder – at man har mer tid og kan få barn i flere puljer. Og forhåpentligvis får jeg ta del i en stor del av ungenes liv.

Hun påpeker at det at samboeren har fast jobb og stabil inntekt har gjort det enklere å få barn såpass tidlig. Hun forstår dem som i stedet velger å prioritere utdannelse, karriere og bolig.

– Å gå i gang med studier når man først har fått barn, er tøft og krever sitt. Spesielt om en ikke har et nettverk som kan hjelpe til med barnepass.

Dette sier forskningen

Risikoen for morens og barnets helse øker med morens alder

Professor ved Karolinska Institutet i Sverige, Ulla Waldenström, har gjennomført studier som blant annet viser at førstegangsfødende kvinner over 35 år har noe høyere risiko for fosterdød sammenlignet med kvinner mellom 25 og 29 år.

Eldre kvinner hadde dessuten økt risiko for for tidlig fødsel, langvarig fødsel og brudd på bekkenbunnen (se detaljer i faktaboks). Andelen keisersnitt og fødsler med sugekopp øker også med kvinnens alder.

Forskerne bak studien mener det er biologisk optimalt å få det første barnet før fylte 30 år, helst mellom 20 og 25 år.

Fordelene ved å vente

Til tross for at det medfører økt risiko, blir førstegangsfødende stadig eldre i flere land.

– Kvinner og menn ønsker å fullføre utdannelsen, få en stabil jobb og ha tid til å gjøre andre ting i livet først. Det kan dessuten ta lang tid å finne «den rette» å få barn med, sier Waldenström om årsakene til at mange venter.

– I tillegg er påvirkningen i eget miljø en viktig faktor. Det kan forklare hvorfor forskjellene i et land kan være store.

Forskeren ser likevel to klare fordeler med å få barn sent i livet: Barnet får mer modne foreldre og ofte en tryggere sosial situasjon. De er gjerne ferdig med utdannelsen og har etablert seg i arbeidsmarkedet.

En studie fra Aarhus universitet i Danmark viser at mødre som har passert 35 år oppdrar barn med færre adferdsmessige, sosiale og emosjonelle vansker i en alder av 7 og 11 år sammenlignet med barn av yngre mødre. Forskerne mener det kan ha en sammenheng med at mødrene er mer modne, tilgivende, fleksible og tålmodige.

En annen studie, fra Max Planck Institute, viser dessuten at barn født av eldre mødre gjorde det bedre i kognitive evnetester enn barn født av yngre mødre. Forskerne mener det kan ha sammenheng med at kvinner som føder barn i eldre alder, har større sannsynlighet for å ha høy utdannelse og høy husstandsinntekt.

Har du tips til temaer som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.