Mange bruker dataprogrammene Skype og Facetime som kommunikasjonsmiddel for å holde kontakten med familie og venner som bor langt unna.

Men fungerer det med små barn? Vil små barn forstå hvem som er på skjermen, og vil de klare å kommunisere med dem og skape tilknytning?

Disse vil ofte kunne fungere som midlertidige løsninger, mener barnepsykiater Melanie Ekholdt Huynh.

– Kommunikasjon gjennom Skype eller lignende vil være et bedre alternativ enn å ikke ha kontakt i det hele tatt. Dessuten er min erfaring at hyppig kontakt over dataprogram som disse vil gjøre at man oftere besøker hverandre i virkeligheten.

NOE BLIR BORTE: – De minste vil ofte ha kroppslig kontakt, som for eksempel klemmer og kos. Dette kan gi barnet en tilfredsstillelse og innvendig ro. Dette mistes på skjerm, sier barnepsykiater Melanie Ekholdt Huynh. Foto: RBUP ØST OG SØR

Kan øke barnets trygghet

Hvor mye kontakt som oppnås på skjerm vil variere avhengig av hvilken relasjon barnet har til personen på skjermen og barnets alder, mener barnepsykiateren.

– Er det én ting på skjerm babyer kan være med på, er det nettopp Skype. Men man vil nok uansett merke at man ikke får like god kontakt med et lite barn som med en voksen på skjerm, sier Ekholdt Huynh.

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener Skype kan være en støtte for å ikke bryte ned en tilknytning som er etablert. Det kan øke barnets trygghet på at den voksne fortsatt er interessert i og opptatt av barnet, men den nærheten og omsorgen barn trenger vil de ikke kunne få på samme måte gjennom et dataprogram.

– Hvis begge foreldrene reiser bort samtidig, er barnet mer utsatt for å føle seg forlatt. Skype er i slike tilfeller absolutt verdifullt, mener Gerhardsen.

Psykologen anbefaler ofte foreldre som skal reise bort å forsøke å bruke Skype eller lignende.

– Men barnet vil jo ikke kunne krabbe opp på den voksnes fang for å få kjærtegn, så dette er ikke en fullgod erstatning, mener Gerhardsen.

Hva skal til for at et lite barn knytter seg til deg?

Gerhardsen mener barn vanligvis bygger et hierarki i tilknytningen de første årene, der tilknytningen har en hovedperson. En tilknytningsperson er en som barnet søker mot, spesielt i tilfeller når det blir redd, stresset eller har vondt.

– En fremmed kan være morsom, men det er ikke det viktigste om den lille er sulten, trøtt eller skvetter. Vi ser at jo mer usikkert eller urolig barnet blir, jo mer vil det søke mot «hovedtilknytningspersonen». Det er derfor ekstra viktig for barnet at den personen ikke er borte lenge av gangen.

ALDER SPILLER INN: Ofte vil kommunikasjon over skjerm fungere bedre jo eldre barnet er. – Fra halvannet år kan det fungere lettere, og med toåringer opplever flere at det fungerer godt, mener barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: Privat

Hun mener voksne ikke vil kunne opprettholde sin posisjon som hovedtilknytningsperson for et barn over lengre tid gjennom et dataprogram.

– For å bygge tilknytning hos sped- og småbarn trengs fysisk tilgjengelighet de første årene. Den voksne må være mye sammen med spedbarnet for at tilknytningen skal bli trygg, og for å vedlikeholde den, sier Gerhardsen.

Babyer oppfatter forskjellen

Men vil barnet forstå hvem som er på skjermen?

Rune Johan Krumsvik, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, forteller at det gjort forskning på dette feltet.

– Elisabeth McClure ved Georgetown University har skrevet en doktoravhandling om relasjonelle forhold og videosamtaler. Hennes forskning viser at babyer fra 6–12 måneder oppfatter forskjellen på et vanlig barne-tv-program og en videosamtale med for eksempel sin bestefar. Det viser seg også at babyer er i stand til å fange opp om en voksen responderer til dem eller ikke i sanntid via videosamtaler, sier han.

Ekholdt Huynh peker på at barn ofte vil forstå mer av hva som foregår og hvem de har kontakt med når de har kommet langt i språkutviklingen.

– Før barn har lært verbalt språk, bruker de gjerne hele kroppen for å lettere gjøre seg forstått. Dette vil bli vanskelig over skjerm. Dermed vil det bli lettere når barnet kan forklare hva det mener med ord, sier hun.

– Fra halvannet år kan det fungere lettere, og med toåringer opplever flere at det fungerer godt, sier Gerhardsen.

– Et godt supplement

Krumsvik mener videosamtaler kan være et godt supplement når det av naturlige årsaker ikke er mulig å fysisk være sammen med barnet.

– For eksempel kan en toppidrettsutøver som har 150–200 reisedøgn i året oppleve dette som et kjærkomment verktøy for å kunne se barnet nærmest daglig via Skype eller Facetime, sier han, men presiserer at et dataprogram aldri kan erstatte fysisk nærvær.

SUPPLEMENT: Pedagogikkprofessor Rune Johan Krumsvik mener at videosamtaler kan være et godt supplement når det av naturlige årsaker ikke er mulig å fysisk være sammen med barnet hele tiden. Foto: Universitetet i Bergen

– Videosamtaler kan ikke erstatte den form for kommunikasjon som fysisk nærvær gir og de relasjonelle bånd som knyttes i livets startfase. Dette gjelder særlig i de nærmeste relasjonene. Har man mulighet, bør man prioritere besøk så ofte som mulig, anbefaler Krumsvik.

Barn oppsøker gjerne fysisk kontakt og nærhet med andre mennesker.

– De minste liker kanskje å løpe til bestefar å krabbe opp i fanget hans. De vil ofte ha kroppslig kontakt, som for eksempel klemmer og kos. Dette kan gi barnet en tilfredsstillelse og innvendig ro. Dette mistes på skjerm, sier Ekholdt Huynh.

Artikkelen er skrevet av Babyverden. Babyverden eies og drives av forlaget Sandviks AS som holder til i Stavanger.