Tall Aftenposten har hentet inn fra landets 12 politidistrikt, viser at nesten 100 mobbesaker i skolen er anmeldt til politiet siden 2012.
Det får konstituert statsråd i Kunnskapsdepartementet, Henrik Asheim (H), til å reagere.
– Det er en fallitterklæring for skolene dersom foreldre opplever at de må gå til politiet for å bli tatt på alvor. Det er alvorlig.
Han mener mobbesaker ikke hører hjemme hos politiet.
– Men disse foreldrene har gjort det eneste de har følt var riktig. Alle som har barn kan bare tenke seg til hvilken frustrasjon de opplever, sier Asheim.
Les også:
Disse fem punktene oppsummerer endringene i den nye «mobbeloven».
Ikke overrasket
Generalsekretær i Foreningen mobbing i skolen, Irma Rustad, er derimot ikke spesielt overrasket over tallene.
– Tallet virker høyt, men kunne samtidig vært langt høyere. Mange familier kvier seg for å anmelde, selv når barna har vært utsatt for til dels grov vold. Noen foresatte opplever at politiet fraråder de å anmelde, samtidig som de som anmelder opplever at mobbesaker nesten rutinemessig blir henlagt. Dette viser hvor svak barnas rettssikkerhet er i mobbesaker.
I enkelte tilfeller oppfordrer hun foreldre hun er i kontakt med til å politianmelde mobbesaker.
– Det handler om å sende et signal og legge et press på skolene, sier Rustad.
– Ikke lenger mulig å bagatellisere
Kunnskapsministeren mener en «vente og se-holdning» i lang tid har preget en del skoler, og at mobbing ved enkelte skoler er blitt bagatellisert som krangling og uvennskap.
I mai i år vedtok Stortinget flere endringer i opplæringslovens kapittel om skolemiljø, og Asheim mener den såkalte «aktivitetsplikten» ikke lenger gir skolen anledning til å bagatellisere eventuelle problemer.
– Skolen har nå en plikt til å gripe inn med én gang. Den nye loven plasserer ansvaret tydelig hos skolen og er klar på at det får konsekvenser om man ikke følger opp.
Støtter deler av den nye mobbeloven
Foreningen mobbing i skolen har vært kritiske til flere forhold i den nye loven – særlig at kravet til enkeltvedtak (innebærer at skolen skal fatte et skriftlig vedtak med tidsfrister ved mobbetilfeller, journ.anm.), har falt bort.
Likevel ser Rustad positivt enkelte sider av det nye regelverket:
– Det er svært positivt at Fylkesmannen nå kan sette makt bak sine krav til skolen. Fylkesmannen har allerede blitt mer aktiv i å påse at regelverket blir fulgt opp. Vi er også svært glade for at det kommer en oppreisningsordning i mobbesaker.
Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren
Setter inn ekstra kompetanse i «problemskolene»
I tillegg til det nye regelverket mot mobbing, ønsker regjeringen å rette en særlig innsats mot skoler som har vedvarende høye mobbetall over tid.
– Skolene skal få eksterne veiledere slik at de kan bli bedre til å forebygge og håndtere mobbing, sier Asheim.
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.