Vi kan være mindre sammen innendørs. Men naturen er åpen. Vi burde få med barna ut på tur, tenker vi.
Noen ganger er imidlertid tanken mer vellykket enn gjennomføringen. Og terskelen er høy for mange. Barna kan også protestere vilt. Hvordan får vi det til slik at både stor og liten kommer ut av det med gode minner?
– Investerer du ikke nok tid i forkant til forberedelser, blir det tidenes blåtur for barnet. 70–80 prosent av alle turer ligger i forberedelsene, sier den erfarne turpappaen Alexander Read.
Du har kanskje sett glimt fra turene på kryss og tvers i Norge med ham og datteren Mina på Instagram-kontoen Minaogmeg eller på bloggen med samme navn. I pulk, i telt på vidda, på en fjelltopp i rosa tyllskjørt, med på jakt eller bare på nærtur.
Read har levd ut friluftslidenskapen både før og etter småbarnslivet med Mina Floriana (5) og Lilje Olava (2). Han regner med at han har opptil 150 utedøgn i telt i året med ett eller to av barna med på tur. Nå lever han av forskjellige prosjekter innen friluftsliv, blant annet å hjelpe andre familier å komme seg ut på tur.
– Én ting er litt overraskende med familiene jeg jobber med. Flere av dem som var mest aktive innen friluftsliv før de fikk barn, har redusert friluftslivet betraktelig, eller lever det ut uten barna, sier Read.
Han erfarer at de turvante gjerne kan alt det praktiske og har turideene klare på forhånd.
– Men de kan være litt låst i gammelt tankemønster om hva en tur skal være. Da er det fort gjort å bare tenke på destinasjonsmålet og alt vi skal gjøre når vi kommer frem. Men man glemmer å snakke om hvordan vi skal ha det underveis. Det er et uheldig utgangspunkt for en tur spekket med turmagi, sier han.
Han har følgende råd til en vellykket utflukt med små barn (barnehagealder):
1. Visualisér turen
Hva barnet vet om turen i forkant, er viktig. At de skal gå 3 kilometer, eller fra hit til dit, sier dem ingenting.
– Er ikke barnet kjent med terrenget, ligger mesteparten av turen i forberedelsene. Visualisér turen, og spill ut scenarioer fra tidligere turer for å gi dem et inntrykk av hvor lange avstander er eller hva slags terreng de skal være i.
2. Gi dem valgalternativer
– Planlegger jeg helgetur, har jeg allerede mandagen i forkant satt meg ned med to–tre turalternativer de kan få velge mellom. Så snakker vi om hva vi skal gjøre underveis. Hva er viktig for barnet? Vil de spikke? Tenne bål? Leke noe spesielt? Har de matønsker?
– De har ingenting å glede seg til hvis de ikke er forberedt på hva de skal. Men lag en ytre ramme på hva de kan være med på å bestemme. Blir deres forslag for omfattende, så vær tydelig på at vi ikke kan gjøre dette denne gangen.
3. Blås i destinasjonsmålet!
Barn blir slitne. Mange legger opp ambisiøse planer de har vanskelig for å legge om underveis. Rutiner for stopp er viktig.
– Barna har ikke noen «yte for å nyte»-konto som oss voksne. La dem slippe å føle at de er det kjipe ankeret som bremser turen. Når barnet setter seg ned og gråter, sier gjerne vi voksne «Men vi skal jo dit, kom igjen nå».
– Men blås i destinasjonsmålet! Er det din tur eller barnets? Jeg har brukt en time eller to på stedet de har stoppet, med lek og moro, og så dratt hjem igjen. Og bruk positiv feedback når de beveger seg i riktig retning for alt det er verdt – og ta disse erfaringene opp igjen med dem neste gang det butter.
Kjole og diskokule med på tur
– Det gjelder å kose seg og finne turmagien. Om det så ender opp med å bli å finne ut hvordan mose ser ut, telle prikker på marihøner, lete etter troll eller studere bjørkebark, så er mentalt overskudd etter turen viktigere enn hvor langt man har gått, sier Read.
Men han er heller ikke ukjent med de mer hårete ekspedisjonsmålene. I mars skal han og Mina gå Finnmark på tvers – ca. 360 km i 24 dager. Den turen begynte han å forberede allerede i sommer. Og Mina har fått bestemme hva som er viktig å ha med på turen: Diskokule, kjoler og neglelakk.
Dette må du tenke på med 0–2-åringer på telttur
Psykolog Johanne Refseth elsker å sove ute i telt hele året. Da hun fikk barn for to år siden, var hun redd for at friluftslivet slik hun kjente det var over. Men allerede da datteren Emma var tre måneder, var hun med på telttur. Og det er blitt adskillig flere.
– Det er en del praktiske ting som må være på plass, og forbered deg på å bære mye. Men jeg oppdaget at det ikke var så vanskelig. Hun var fornøyd så lenge hun var med meg og hadde kjente ting rundt seg, sier Refseth.
Hun har delt utallige teltturer både med og uten barn på Instagram-kontoen @Psykolog.med.sovepose. Hun har følgende råd hvis man skal ta med baby eller lite barn med på telttur:
1. La barnet bli kjent med telt og utstyr før turen
– Skal dere på telttur med helt små barn for første gang, så la barnet bli vant med teltet, soveposen og liggeunderlag først. La barnet leke i teltet, sove med soveposen hjemme i sengen eller ta en overnatting i hagen, sier Refseth.
– Er du usikker på hvordan leirplassen vil fungere eller hvor lang tid det tar å gå dit, så ta en testtur. Ta en dagstur der du setter opp teltet, brenner litt bål og ser hvordan barnet trives. På den måten kan du finne ut småting som hvor du skal parkere, hvor langt det er å gå og at det ikke er for bratt der dere skal telte.
2. Ta med kjente favoritter hjemmefra
– Ha med kjente ting slik at omgivelsene for barnet blir trygge og gjenkjennelige. Det kan for eksempel være kosebamsen eller musikk de hører på når de skal sove.
3. Ikke ha for høye ambisjoner
– Ikke ha for høye ambisjoner om lengde, og ha alltid en plan B. Jeg var nylig på overnattingstur med toåringen og hadde ikke testet pulken nok på forhånd. Det som skulle være en halvtimes tur til leirplassen, ble to timer ekstra på grunn av ufremkommelig vei med pulk. Planlegg også alltid for en halvtimes «meltdown» med små barn.
4. Sørg for at de er varme og tørre
– Ha mange lag ull, og ha godt med plass mellom hvert lag. Sko som er store nok til ekstra ullsokker og ullsåle, er viktig, og ha med flere par votter.
– Vognposen kan gjerne brukes som sovepose. Legg gjerne en varmeflaske nedi som hjelper dem å holde varmen både i pulken og eventuelt over natten. Kjenn jevnlig på hender og føtter. For overnatting er det veldig viktig at barna har varme, godt isolerte underlag. Jeg pleier å bygge opp på sidene sånn at datteren min ikke faller av underlaget i løpet av natten. Det kan gi fare for nedkjøling. En annen løsning er å dele sovepose.
– Man må kjenne litt på det selv om man tar steget ut med overnatting vinterstid. Jeg setter nok grensen ved 12–14 minus for min toåring, sier Refseth.
Spillforsker og psykolog: Barns spilletid har lite å si. Men dette må du passe på.