Barn og ungdom utsatt for vold eller overgrep fra en omsorgsgiver, har betydelig risiko for å utvikle ulike psykiske lidelser senere i livet. Det forteller en rekke studier. Nå viser også ny, norsk forskning at evnen til å regulere egne følelser påvirker denne risikoen.

Dersom en har vansker med følelsesregulering, er det altså større fare for at erfaringer med vold eller overgrep fører til psykiske vansker.

Hvis man av ulike årsaker ikke får til å regulere følelsene sine så godt, kan det føre til at man opplever følelser og reaksjoner som overveldende og uhåndterlige. Det kan igjen komme til uttrykk i psykiske helseplager.

Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Else-Marie Augusti. Foto: NKVTS

Dette viste studien

I ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep i Norge (UEVO-studien 2019) stilte forskerne seg følgende spørsmål:

Hvordan påvirker følelsesregulering sammenhengen mellom det å være utsatt for vold og overgrep i barndommen og symptomer på angst og depresjon i ungdomsalder?

  • Studien viste at ungdom som hadde gode evner til følelsesregulering, også viste lavere symptomnivå.

  • De med større vansker med å regulere følelser, viste økt grad av symptomer. Dette var uavhengig av om de hadde vært utsatt for vold eller ikke.

Når forskerne kun så på ungdom som var utsatt for ulike former for vold, fant de at evne til følelsesregulering påvirket sammenhengen mellom hvor mye man var utsatt og graden av symptomer. Jo større vansker med følelsesregulering, desto sterkere var sammenhengen mellom voldsutsatthet og psykiske helseplager. Dette så de hos jenter, men ikke gutter.

– Det tolker vi som at følelsesregulering hos jenter er viktig for å beskytte mot psykiske lidelser som angst og depresjon, spesielt etter å ha opplevd psykisk vold.

Det forteller forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Else-Marie Augusti, og klinisk psykolog Sjur S. Sætren. Sammen med forsker og psykolog Gertrud Sofie Hafstad står de bak undersøkelsen.

Guttene skilte seg ut

Lignende sammenheng ble altså ikke observert hos guttene. Faktisk viste guttene i studien lavere evne til følelsesregulering. Samtidig rapporterte de færre symptomer på angst og depresjon enn jentene.

Forskerne mener det kan være flere grunner til kjønnsforskjellene. Én av dem er måten de har målt psykiske vansker på.

– Vi vet at unge jenter er overrepresentert i statistikken for angst og depresjon. Gutter strever oftere med andre psykiske plager som ikke er målt i denne studien. Dersom vi hadde målt ulike former for utagerende eller impulsiv adferd, kan det hende vi ville funnet lignende sammenhenger hos guttene.

Evnen kan trenes opp

Augusti og Sætren sier det er avgjørende å jobbe med følelsesregulering hos barn og unge for å redusere risikoen for å utvikle psykiske plager. Fremover trenger vi å vite mer om hvordan spesifikk trening på følelsesregulering kan øke effekten av behandling, mener de.

– En måte å øve seg på, er å gjøre oppgaver som direkte trener opp evnen til å stoppe eller avlede seg selv fra tanker og adferd som kommer i veien for personen. Man må også kombinere dette med andre terapeutiske metoder og strategier.

Nyere forskning gir håp om at den delen av følelsesregulering som forskerne målte, er en evne som i terapi kan trenes opp til å bli bedre.

– Dette er positivt for å forebygge utviklingen av psykiske lidelser, eller stoppe en forverring dersom man allerede har psykiske vansker, konkluderer forskerne.

Forsker: – Interessant studie

Terje Ogden er seniorforsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og professor i pedagogisk psykologi. Han har tidligere uttalt seg om hvordan foreldre kan tilrettelegge for at barn utvikler evnen til følelsesregulering. Ogden synes studien som er gjort, er interessant.

– Dette tar jo diskusjonen til et naturlig neste steg og analyserer hvilken betydning selvregulering har for utsatte barn og unge, og særlig for jentene. Studien har også et positivt budskap om at selvregulering kan læres og utvikles gjennom forebygging og behandling, kommenterer Ogden.

Har du tips til temaer som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.