Psykolog Lars Halse Kneppe er del av et ekspertpanel bestående av lærere, samlivsterapeuter og medisinske eksperter. De står klare til å svare på det du måtte lure på om ditt familieliv under korona. Send inn ditt spørsmål her.
Spørsmål:
Hei. Jeg har en 14-åring som ikke vil stå opp, kle på seg og spise frokost sammen med oss. Han vil bare ligge i sengen og gjøre lekser på Ipaden. Stikk i strid med alt som blir anbefalt! Jeg når ikke frem til ham, og alt låser seg i krangling og sure miner. Hvor mye skal vi «tvinge», og hvor mye skal vi la ham få tilpasse seg den nye situasjonen på sine egne vilkår?
Lars Halse Kneppes svar:
Mange fagfolk, meg selv inkludert, har vært opptatt av hvor viktig det er med rammer og rutiner i en hverdag som over natten ble snudd på hodet. Men folk er forskjellige, og ungdom er minst like forskjellige. Ikke alle føler på det samme behovet for rammer og rutiner.
For mange ungdommer jeg snakker med, har den største overgangen ikke vært tap av rammer, men tap av privatliv. De er vant til å leve et liv utenfor familien og føler det litt klaustrofobisk at alle er hjemme hele tiden. Og for mange er svaret å trekke seg tilbake og etablere et privatliv på rommet sitt, siden de trenger tid til å tenke og regulere følelser på egen hånd.
Ungdom må også tilpasse seg
Det er ikke nødvendigvis et tegn på at det er noe galt, selv om det automatisk vekker litt angst i oss voksne. Men ofte er angsten det vekker bare med på å bidra til at det som begynner med diskusjon, ender i krangel. Angsten forhindrer oss i å lytte.
Når det er sagt, er det ikke urimelig at ungdom tilpasser seg. De er en del av familien, også i unntakstilstand.
I tillegg er det en myte at ungdom ikke ønsker rammer. Ungdommer forstår behovet for rammer, og de aller fleste ønsker foreldre som setter grenser.
De forstår derimot ikke hvorfor vi ikke hører på dem. Det er ofte når de ikke føler seg hørt at de reagerer med sinne, stillhet og tilbaketrekning. Hva er poenget med å snakke til noen som ikke hører?
Løsninger i fellesskap
Dynamikken blir og forsterket av at samtalene ofte finner sted når det brenner eller temperaturen er på vei opp. Det er et dårlig utgangspunkt for å prate, siden de færreste av oss klarer å lytte og rope samtidig.
Da er det bedre å sette av tid til å snakke sammen når ting er normalt.
Gode løsninger finner vi i fellesskap. Og for å finne frem til disse, er vi voksne avhengige av tilgang til ungdommens opplevelser og behov.
Et tips for å få tilgang til deres opplevelser, er å skille tydeligere mellom dine og ungdommens opplevelser. La det være rom for at de ikke behøver å være like. Målet er ikke alltid å bli enige, men å bli kjent med hverandres opplevelser.
Forklar hva det egentlig handler om
Du opplever at han trekker seg unna, men du har behov for at han skal delta i familien. Både fordi du da blir mindre bekymret for ham, men også fordi hans bidrag er viktig for at familien skal fungere best mulig. Det handler ikke bare om at han skal få gjort skolearbeidet sitt. Det må du fortelle ham.
Det er også viktig at du viser interesse for hans opplevelser og er interessert i hans løsningsforslag. Til slutt kan du oppsummere for ham. Da sikrer du deg at han føler seg hørt. Noe som er en forutsetning for at dere sammen skal komme frem til gode løsninger. Løsninger som både ivaretar familiens behov for rammer og ungdommens behov for privatliv.
Les flere saker fra ekspertpanelet her: