31 mennesker har omkommet i bygningsbrann i Vest-Agder de siste 18 årene, viser brannstatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Vest-Agder er dermed det fylket i landet som med færrest brannofre i perioden.

Til sammenligning var det i 105 mennesker i Oslo som døde i en bygningsbrann, og totalt sett i Norge, var det 1070 som mistet livet i brann i denne perioden.

– DSB har som målsetting at ingen skal omkomme i brann, kommenterer avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB, og legger til at det omkommer færre i brann i dag enn tidligere, og at det har vært en positiv utvikling de siste ti årene.

Foto: Kjartan Bjelland

De mest brannfarlige månedene

Per desember 2018, hadde 39 mennesker mistet livet i brann. I 2017 var det 26 som omkom i brann i Norge.

– Det er det laveste antallet siden registreringen av omkomne startet i 1979, og siden den gang har vi blitt over en million flere innbyggere. Det er de mest sårbare som dør i brann. Tre av fire tilhører en risikoutsatt gruppe, og det er de eldre som er mest utsatt, sier hun.

– Statistisk sett er de mest brannfarlige månedene januar, februar og mars, forklarer Hans Arne Madsen, leder for forebyggende avdeling i Kristiansandsregionen brann og redning IKS.

Madsen forklarer at levende lys, piper, ildsteder og høyere bruk av elektrisk utstyr er grunnen til at det er høyere brannrisiko i årets tre først måneder.

– Matlaging og komfyr er den aller hyppigste årsaken til branntilløp i boliger, men dette anses som lik risiko hele året.

Støvsug røykvarsleren

Ni av ti som dør i brann omkommer i egen bolig, opplyser Rygh Pedersen, og legger til at det heldigvis er mye man kan gjøre for å unngå alvorlige konsekvenser av brann.

Både hun og Madsen mener at det viktigste er først og fremst å forsikre seg om at man har røykvarslere som virker.

– Det kan redde liv, påpeker Madsen.

Alle boliger skal ha røykvarslere eller brannalarmanlegg, og man må ha minst én varsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døra mellom rommene er lukket.

Røykvarslerne bør testes jevnlig – og hver gang du har vært bortreist over lengre tid, råder Elsikkerhetsportalen. Bytt batteri umiddelbart dersom varsleren trenger det.

Det er også en fordel å støvsuge røykvarslerne jevnlig, det øker levetida dens, skriver de på sine hjemmesider.

Ekspertene råder også til at alle jevnlige avholder brannøvelse hjemme i boligen sin. Før en slik øvelse starter, bør man ha avtalt en fast møteplass utenfor huset, som for eksempel ved flaggstanga eller epletreet. Deretter må man se til at rømningsveiene er lett tilgjengelige og at alle dører og vinduer kan åpnes fra innsiden, tipser Sikkerhverdag.no. Når røykvarsleren så piper, bør man sjekke at alle som er i huset har blitt varslet, og dersom det trengs, bør man hjelper hverandre underveis.

Madsen mener en brannøvelse i tillegg bør inneholde flere elementer enn å teste boligens rømningsveier. – Den kan også sette fokus på bruk av levende lys og elektriske apparater, understreker han.

– Alle bør installere komfyrvakt

Komfyren er hjemmets største brannkilde, ifølge brannstatistikken til DSB. Så godt som alle komfyrbranner skyldes tørrkoking og ikke tekniske feil ved produktet.

Med en komfyrvakt, vil komfyren slå seg av når det oppstår farlige situasjoner. Komfyrvakten, som består av en sensor og en strømavbryter enten er plassert bak komfyren eller i sikringsskapet, vil utløse en alarm dersom sensoren oppdager en fare for brann. Dersom ingen reagerer, vil sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

– Vi anbefaler alle å installere komfyrvakt. En komfyrvakt bør være årets julegave til eldre i familien –

kanskje den beste gaven du kan gi dine foreldre eller besteforeldre, sier avdelingsleder Rygh Pedersen.