– Jeg tør påstå at jeg rydder et kvarter hver dag. Det inkluderer å ta ut og inn av oppvaskmaskinen, men klesvask er utenom, sier Silje Bjørnbeth Gaarder.

Det er strøkent hos familien på fire. Likevel krever det ikke mye av dem. Gaarder har laget et system.

Genialt, lekkert, lurt og snop for øyet skriver folk når hun legger ut bilder fra skap, skuffer og barnerom på Instagram. Gaarders mest likte innlegg er av godteskuffen på kjøkkenet. Skuffen er delt inn med små, gjennomsiktige bokser som fylles med ulikt smågodt i helgene.

Gaarder er blitt en slags ryddeinfluencer med Instagram-kontoen @ryddhjemme. Hun har alltid hatt orden. Da hun var liten, ryddet og ommøblerte hun rommet jevnt og trutt.

Når hun var ferdig med eget rom, gikk hun løs på kaoset hos søsteren. For snart to år siden sa hun opp jobben som kontorleder og startet eget ryddefirma.

Godteskuffen er klar for helg. Gaarder har en såpass populær Instagram-konto at hun har fått både sponsorer og samarbeidspartnere. Ingenting på bildet er sponset. Foto: Silje Bjørnbeth Gaarder
– Jeg er ikke minimalist, men trives ikke med så mye nips og småpynt overalt. Ved å bruke færre små pynteting og heller fokusere på få, større ting, vil hjemmet oppleves ryddig. Foto: Paal Audestad

Gaarders seks viktigste ryddetips:

1. Lag systemer for alt:

Alle har systemer i hjemmene sine. For eksempel har de fleste et system for bestikket hvor kniver, gafler og skjeer har sin inndelte, faste plass. Ved å overføre dette systemet med logisk og fast inndeling til alle tingene du eier, får du ryddet skikkelig en gang for alle. Gaarder anbefaler at man tar for seg en og en kategori og gir hver kategori en fast, logisk plass som merkes slik at alle i boligen enkelt kan bruke systemet.

2. Unngå kaos igjen

Når alt har sin faste plass, finner man tingene igjen og man kan enkelt rydde dem på plass etter bruk. Man opprettholder systemet ved å legge ting tilbake etter bruk. Gjør man ikke det, er kaoset et faktum igjen.

3. Kreativ merking av bokser

Alle bokser bør merkes. Man kan skrive på dem. På barnerommet kan man lime på en blyant eller legokloss der det skal være nettopp lego eller fargestifter. Eventuelt kan man ta bilder og lime på boksen.

4. Tips til foreldre:

Det er ofte en del søppel på barnerom. Som for eksempel ødelagte leker, krøllete tegninger og lignende. Skap og skuffer fylles opp med ting som ikke brukes eller ikke fungerer lenger. Alle barnerom bør derfor ha en skittentøykurv og en søppelkasse, mener Gaarder. Vis og forklar barna hvordan disse skal brukes i praksis. Ha også en liten skuff eller kurv på rommet til barna hvor de kan legge klær de mener er blitt for små. På denne måten får man silt ut av klesskapet underveis. Man får også enklere oversikt over hva de trenger.

5. Smårydding krever lite

Gaarder rydder litt jevnt utover dagen. Hvis noe hører til i en annen etasje, legger hun det i trappen til hun skal opp eller ned neste gang.

6. Gå aldri tomhendt

Man bør aldri gå tomhendt, mener hun. Går Gaarder forbi noe som hører til et annet sted, tar hun det med og legger det på plass i forbifarten. Smårydding i hverdagen er effektivt og mindre kjedelig enn å måtte ta en storopprydding innimellom, fastslår Gaarder.

– Her er det ganske ryddig. Jeg trives best med det, sier Gaarder på kjøkkenet. Foto: Paal Audestad
Tørrvarer i bokser i kjøkkenskuffen. Foto: Paal Audestad
Godt merket krydder. Foto: Paal Audestad

Prestasjonsangst når hun skal på besøk

– Det første folk ofte sier når de kommer hjem til meg er, «oi, her var det ryddig».

– Er folk redde for å få besøk av deg?

– Mange sier med et glimt i øyet, «ånei, hvis du skal komme på besøk til meg, må jeg rydde først». Men jeg slapper fint av i andres eventuelle kaos. Det er deilig å være på besøk. Fordi jeg driver med det jeg gjør, forventer alle at det er strøkent her hele tiden. Det er det selvfølgelig ikke, sier Gaarder.

Besøkende sniker gjerne i skuffene hennes for å lete etter rot eller for inspirasjon til hvordan de kan organisere selv.

– Noen flytter også på ting for å se om jeg ser det. Men vi har barn, og vi har ofte mange unger på besøk. Det er sko og jakker slengt på gulvet her også, og det lever jeg fint med. Jeg tror også det er godt for besøket å se at ikke alt alltid er strøkent. Det er jo umulig når man lever i huset sitt, sier Gaarder.

Klart for visning

Stuen er matt sort, stor og romslig. På den ene siden er det spisebord og kjøkken, på den andre siden er det myk sofa og dype lenestoler. En halv etasje ned kan man se på TV og slenge beina på puffen.

– Noen sier det ser ut som det er klart for visning. Jeg ønsker et personlig hjem selv om det er ryddig, ler Gaarder.

Det er lys, planter, blomster og litt pynt. På kjøkkenet og over mot stuen har de valgt ut tapetet selv. Den går i ulike blånyanser med gull rundt. Utenom tapet, lamper, garderober og oppgradering av kjøkkenet, har de ikke gjort noe med huset.

Skjorter og bluser er fargesortert i de voksnes klesskap. Foto: Paal Audestad
Smykker har fast plass i garderoben. Det samme har slips, belter og annet tilbehør. Foto: Paal Audestad
Hjemmekontoret på soverommet frister litt ekstra med fargekoordinert utstyr. Foto: Paal Audestad

Små detaljer gjør forskjellen

Hun rydder 15 minutter hver dag. Hvordan er det mulig?

Det er småting som gjør det lettere å holde orden hos familien. Lekene er sortert etter kategori i merkede bokser og ryddes på plass når de ikke lekes med.

For eksempel har ikke kjøkkenet overskap eller hjørneskap, men kun skuffer. Da når man alt, selv det som står innerst, forklarer Gaarder.

Krydderet er godt merket og stablet liggende. Alle tørrvarer har sin egen merkede boks. Selv roteskuffen er oversiktlig med inndelte soner til hver kategori. Familien har et servise og et bestikksett de bruker til alle anledninger.

Også kjellerboden er oversiktlig. Foto: Paal Audestad
Her er Gaarders lille lager av bokser og utstyr i boden. Foto: Paal Audestad

– Jeg har full kontroll på hvor alle tingene er, men jeg streber etter å lage et system som fungerer for alle. Også dem som er på besøk, sier Silje.

Da er merking og logisk plassering nyttig. Alle tørrvarer er samlet et sted, for eksempel. Når hun rydder kjøkken hos andre, finner hun gjerne tørrvarene fordelt i ulike skap og innimellom glass, tallerkener og gryter.

Hun handler med omhu, både klær og ting.

– Det er lurt å ha en plan med alt man kjøper og ikke handle på impuls. Det kan selvfølgelig skje, men jeg prøver å tenke meg ekstra om. Hvor skal denne bo? Enten det er klær eller interiør. Det er både bra for lommeboken og for plassen du har hjemme.

Seksåringen har de fleste lekene sine i merkede bokser. Foto: Paal Audestad
Niåringen har stort klesskap og plass til overnatting. Gaarder rullerer gjerne litt på lekene. – Ved å ikke se alt de har til enhver tid, opplever barna at tingene blir «nye» igjen når jeg tar dem frem etter en tid, sier hun. Foto: Paal Audestad
Også tynne gensere brettes en gang og rulles sammen. Så er det lett å få oversikt over hva man har i skuffen. Foto: Paal Audestad

Barn + leker = kaos?

Døtrene på seks og ni år har bokser til å oppbevare ulike leker i. Lego i en boks, dukker i en annen. Det er viktig at boksene er så små at de finner det de vil leke med. I stuen har de bokser med leker i et skap sånn at de enkelt kan tas frem.

– Barn trives jo også bedre når det ikke er fullt kaos. Jeg gjør dem ofte en bjørnetjeneste ved å rydde rommene deres for Instagram-bilder. Men når det er ryddig, er det enklere å holde det ryddig, sier hun.

Hun erkjenner at hun er ryddigere enn resten av familien, men aksepterer at de alle er forskjellige.

– Man må møtes på midten. Mannen min er helt normal hva gjelder rydding. Hvis jeg ønsker å ha det på en veldig spesifikk måte, må jeg gjøre det selv, sier Gaarder.

Her hører alt hårstæsjet til. Foto: Paal Audestad