Det var nesten umulig å bevege seg i den øverste etasjen i det gamle huset. Alt som ikke fikk plass andre steder, ble satt på loftet.

– Det var et rotehull, sier Hilde Tunheim.

Da hun flyttet inn i huset i 2008, fikk loftet først være syrom før det ble fylt omtrent til randen med andre ting. I høst besøkte Tunheim en nabo som bor i et lignende hus.

– De hadde ordnet loftet slik at ungene kunne være der oppe. Da tenkte jeg at det var bortkastet at vi hadde så mange kvadratmeter vi ikke kunne bruke. Vi kunne ikke oppholdt oss der slik det var.

Ikke lenge etter, satte hun i gang. Jobben innebar mer enn å rydde og kaste ting med en hard hånd.

– Det var gammelt, ekkelt og støvete. Rundt omkring var det muselort, sier Tunheim.

Hilde Tunheim måtte gjennom en skikkelig ryddejobb før oppussingen kunne starte. Foto: Privat
Slik så loftet ut før. Foto: Privat

Rester fra historien

Med støvmaske på gikk hun til verks. Under de brune veggplatene fant hun lag på lag med gamle tapeter. De fremste fra 60–70-tallet, tror hun, de eldste fra 30-tallet. Noen steder fikk biter av tapetet lov å være igjen, som et minne av det som har vært.

Taket ble ved innflyttingen isolert utenfra, oppå tømmeret. Dermed kunne hun skrelle av alle lagene mot bjelkene også. Der var det blitt isolert med aviser fra 1920, byggeåret til huset. Under linoleumen på gulvet fant hun flere aviser, med nyheter om Hitler og Mussolini. Der skjulte det seg også tyske magasiner om Sovjet.

– Jeg lurte jo på hva som ville være under det neste laget jeg rev opp, sier Tunheim.

Noen av plankene kom fra Eikunda, den gamle butikken i byen. Trekasser derfra er blitt brukt til å lage den ene veggen. Den fikk være i fred. To steder er det dessuten spor av at det har oppstått brann i huset.

– Det ville jeg beholde som det var, som et minne. Jeg har bare lakkert treverket, så brennmerkene er blitt forseglet.

Rester av gammel tapet fikk være igjen noen steder. Foto: Jan Inge Haga
En lyslenke lager koselig stemning. Foto: Jan Inge Haga
Tunheim perlet alfabetet da barna var små. 32000 perler gikk med. Foto: Jan Inge Haga
En gammel køyeseng ble demontert og fikk nytt liv på loftet. Elida liker seg i kroken. Legg merke til brennmerkene på bjelken. Foto: Jan Inge Haga
Loftet er delt av på midten fra gammelt av. En standard-dør er kappet til for å få plass. Foto: Jan Inge Haga

Både tapet og maling

Opprinnelig bodde to familier i huset. Derfor er loftet delt av på midten med en liten dør.

– Jeg vet at folk tidligere har bodd oppe på loftet, sier Tunheim.

Den totale gulvflaten i den øverste etasjen er rundt 20 kvadratmeter. Den ene halvdelen beholdt hun som en bod for garn, stoff og julepynt. Den andre delen skulle bli lekerom for barna. Hun hadde ikke laget en plan på forhånd for hvordan det skulle bli.

– Jeg jobber hos en malings- og tapetforhandler, og så hva som var tilgjengelig i butikken. Alt ble gjort på sparket.

Noen av veggene ble malt, andre fikk tapet.

– Jeg liker veldig godt tapet. Det gjør litt mer utav seg enn maling. Det avhenger litt av hvilken tapet det er, men de kan ofte skjule ujevnheter og lignende, sier hun.

Det originale tregulvet ble malt i det nye lagringsrommet, mens lekerommet fikk teppefliser.

– Det er lett å legge, særlig her, hvor gulvet ikke er beint. Det er også fint for ungene å leke på.

Loftet brukes nå flittig av Elida (6) etter at mamma Hilde Tunheim pusset opp rommet. Foto: Jan Inge Haga
Garn fra karrieren som strikkedesigner har fått plass i den ene loftsdelen. Tunheim er også glad i å sy. Foto: Jan Inge Haga

Brukes daglig

Nevenyttigheten tror hun har gått i arv fra foreldre og besteforeldre. Alt arbeidet gjorde hun selv, og det tok rundt en måned å bli ferdig. Nå brukes lekerommet hver eneste dag av Elida (6) og Emil (7).

– Det er fortsatt et loft, men det er i alle fall brukbart! Ungene har hvert sitt rom nede, men der sover de bare. Loftet brukes til lek, sier Tunheim.

Mens lekene før ble dratt ned i stua, forblir de nå oppe. Duplo som før sto ubrukt og lagret på loftet, brukes nå flittig i samme rom. Plankene fra en gammel køyeseng ble brukt til å lage sofa og seng under skråtaket, og ungene har hatt overnattingsbesøk av venner flere ganger.

– De har også flyttet Playstation opp. Der oppe kan de ha så høy lyd de vil, og slipper mas og hysjing fra meg. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle, sier Tunheim.

Hyllen fra Ikea viser frem Lego-figurene. Foto: Jan Inge Haga
Kurver og kasser holder orden på lekene. Foto: Jan Inge Haga
De fleste lekene til barna er nå på loftet. Foto: Jan Inge Haga
Playstation fikk plass på loftet, og nå kan barna ha høy lyd uten å forstyrre de voksne. Sofaen er laget av planker fra en gammel køyeseng. De kraftige sofaputene er fra en sofaseng. Foto: Jan Inge Haga
Barnebilder av Hilde Tunheim og samboeren pryder dørkarmen. Foto: Jan Inge Haga

Noen må søke

Loftet var allerede registrert som oppholdsrom, og Tunheim behøvde derfor ikke å søke om bruksendring før hun satte i gang med oppussingen. Skal man gjøre om et loft til boligrom, må man nemlig søke kommunen om godkjenning.

– Det er jo ikke forbudt å krype inn på et uinnredet loft og leke der, men skulle det skje en ulykke, eller man skal selge huset, er det viktig at loftet er riktig registrert, sier arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus i Sintef.

Arbeidet kan man gjøre selv, om man følger reglene.

– Det er ikke nødvendig å bruke foretak med ansvarsrett, sier Kirkhus.

Sintef har utarbeidet en manual for hvordan man kan bygge om loftet til bolig. Boligareal på loftet må tilfredsstille en del krav, både med tanke på romhøyde, dagslys og rømningsvei (se faktaboks).

– Det er jo ofte skråtak på loft, så romhøyden kan være lavere noen steder, sier Kirkhus.

Han påpeker at det kan være lønnsomt på sikt å satse på kvalitet:

– Minstekravene sikrer ikke nødvendigvis brukervennlige rom med god bokvalitet.