Et steinkast fra skitrekket ved Gullingen i Suldal ligger et lite stykke Norge. Et hyttefelt med små laftehytter fint plassert blant krokete bjørkestammer.
Synet trigger godfølelsen hos de fleste av oss. Hyttene ligger der som det ultimate bildet på den norske hyttetradisjonen. Runde tømmerstokker, sirlige utskjæringer, torvtak og småprossa vinduer.
Kontrast til det gamle
Midt oppi alt det velkjente titter et høyst utradisjonelt hyttevindu ut over kanten. Det viser seg å tilhøre Jostein Kvamme, en hytteeier som bokstavelig talt tenkte ut av boksen da den gamle familiehytta skulle bygges på for noen år siden.
– Etter å ha lurt en stund på hva vi skulle gjøre med hytta, bestemte vi oss for å bygge på. Det skulle være nytt, moderne og funksjonelt og stå i kontrast til det gamle, forteller Kvamme.
Sammen med en logrende Buster tar han oss imot ved parkeringen. Snart sitter vi benket rundt bordet i et ultramoderne kjøkken med behagelig varme i det slipte betonggulvet.
Med egne hender
La oss spole tilbake til 1984, året da den 12 år gamle Kvamme fikk seg en bratt læringskurve innen byggfaget.
Den lille familien på tre skulle bli hytteeiere i Suldal. Grunneier ønsket å bygge ut et lite felt, og familien Kvamme var en av kjøperne. Sammen med far Atle tilbrakte Kvamme et halvt år på å grave ut tomten, mure grunnmur og sette opp det ferdige byggesettet med nummererte tømmerstokker levert fra Sandvik Sag og Laft i Erfjord.
– Vi gjorde alt arbeid selv. Far var en oppfinner og altmuligmann og veldig nøye. Alt skulle gjøres skikkelig. I dag ser jeg betydningen av det. Mens andre kan slite med en grunnmur som siger, står fundamentet på denne hytta stadig like støtt.
Hytta var på 38 kvadratmeter og hadde tre rom pluss hems. To små soverom og et oppholdsrom med en kjøkkenbenk og gassbluss. Akkurat passe stor for en familie på tre. Dukket det opp gjester, var det alltid plass til dem også.
– Minnene fra barndommens hytteturer er mange og gode. Jeg var ivrig på slalåm på den tiden og hadde årskort i Gullingen skitrekk. Påsken 1985 husker jeg spesielt godt. Da var fire voksne og fire barn stuet sammen på de få kvadratmeterne. Påskekrimmen på NRK det året var Malstrøm, og vi hadde en bærbar, batteridrevet svart/hvitt-TV som vi benka oss rundt. På natten lå vi ungene på hemsen og skremte hverandre, ler Kvamme.
Helårshytte
Med årene gikk besøksfrekvensen merkbart ned. Foreldrene var ikke lenger ungdommer, og Kvamme var travel. En beslutning tvang seg frem.
– Jeg hadde overtatt, og vi var på vei til å bli en småbarnsfamilie. En stund lurte vi på om vi skulle finne oss en ny hytte, kanskje i Sirdal. Men vi trives jo så godt her, og Suldal passer bedre for hyttebruk året rundt. Til slutt fant vi ut at vi ville prøve å gjøre noe med det som var og heller bygge ut.
Da beslutningen var tatt, var ikke Jostein sen om å ta kontakt med arkitekt Kari Halvorsen som tidligere hadde hjulpet familien med huset i Stavanger.
– Vi var opptatt av å få til en god løsning når den gamle hytta, som er tuftet på tradisjoner, skulle kombineres med noe nytt og funksjonelt. Gode løsninger og en ryddig byggeprosess sikres best gjennom bruk av arkitekt, mener Kvamme.
Høyt under taket
Ofte er det vanskelig å se for seg hvordan ting vil bli i praksis, men arkitekten hadde en metode for det.
– Hun bruker «matpapir» oppå tegningene og skisserer for å beskrive de ulike sidene ved løsningen. Hun har en stram og minimalistisk stil, kombinert med god romfølelse. Vi er veldig fornøyd med det hun kom opp med, sier Kvamme.
Han fremhever hvor nedtonet og dempet det nye påbygget er blitt. I stedet for å tegne noe som lett kunne tatt luven av den gamle, foreslo arkitekten et tilbygg som lå enda et lite nivå ned i terrenget, men som samtidig hadde god høyde og romfølelse innvendig.
– Det føles nesten som å være i et kirkerom.
Kvamme kikker opp mot taket som måler 3,5 meter på det høyeste.
Gamlehytta la føringen
Ifølge arkitekten var utgangspunktet bra.
– Den gamle hytta var kjempefin og lå nydelig til med utsikt over dalen, men utsikten fikk man jo ikke med seg gjennom de små vinduene. Tomten er skrånende, derfor var det en fordel å bygge ut i lengderetningen, sier Kari Halvorsen.
Det ble lagt vekt på de sosiale sonene, som stue og kjøkken. En peisvegg ble brukt som romdeler.
– Det store, lave kassevinduet som stikker litt ut, er et godt sted å nyte utsikten. Vinduet fremhever utkikksposten og gir et godt gløtt. Når man skal bygge på noe eksisterende, må man finne ut hvem som skal innordne seg, nytt eller gammelt. Her var det gamlehytta som la føringen, sier hun.
Som en lunende effekt mot det harde betonggulvet er både tak og vegger kledd med stående eikepanel i ulik bredde. Å legge panelet på denne måten skapte noen utfordringer for tømrerne, men ifølge eier løste de oppgaven med glans.
– De ulike breddene på eikepanelet skulle gå sømløst og nøyaktig fra veggene og over i taket. Et nitidig arbeid. Snekkeren estimerte to uker på jobben. Jeg tror de endte opp med å bruke fem, sier Kvamme.
Passe stor
Påbygget på drøye 40 kvadratmeter er viet stue og kjøkken som inkluderer en romslig spiseplass. Samtidig er også romløsningene i gamlehytta eltet og knadd om på. Rom ble flyttet, og et nytt bad kom til.
Arkitekten gjorde også hva hun kunne for å maksimere utnyttelsen og skape god plass til gang og lagring. De gamle tømmerveggene som hadde fått stå ubehandlet i 20 år, trengte fem lag med maling før de var dekket.
– Jeg er blitt veldig glad i hytta og har særlig de siste årene brukt den mye som et sted for å hente inspirasjon og klekke ut nye forretningsideer. Man føler seg tett på naturen, og utsikten mot Reinsnuten og Mosvatnet er bare fabelaktig. Godstolen i karnappvinduet er min favorittplass, spesielt når det blåser østavind som det ofte gjør her.