Kjærligheten blomstrer fortsatt, om du lurte. Og nå har de omsider funnet roen på Tau i Strand.
– Skal vi se, sier Marianne Moen Gauthun og teller på fingeren.
– Det er tre hus i Sauda, ett på Jørpeland og ni boliger her på Tau. Da blir det vel 13 til sammen. Stemmer ikke det, Mads?
– Jo, sikkert. Jeg har for lengst kommet ut av tellingen, svarer ektemannen.
Ekteskap og oppussing
I sju år har familien bodd i det 390 kvadratmeter store huset i Løbrekkveien på Tau. Så lenge har de aldri bodd i et hus før.
– Og her har dere tenkt å bli gamle?
– Vi trives veldig godt her, og har ingen planer om å flytte. Men man vet jo aldri, sier Marianne.
– Jeg blir gjerne her noen år til. Vanligvis er det sånn at jeg akkurat har funnet ut hvor gaflene ligger, når det er tid for å pakke og flytte igjen, sier Mads lattermildt.
Det heter at oppussing kan være en påkjenning for ekteskapet. Det har Marianne og Mads merket lite til.
– Det er heller motsatt. Vi har det til felles at vi blir rastløse og på grensen til desperate om vi ikke har noe å holde på med. Vi jobber begge offshore og har dermed mye fritid, sier Marianne.
Til å begynne med handlet det om økonomi. De hadde ikke råd til å kjøpe det de ønsket seg. Løsningen ble å lage det selv.
– Nå handler det like mye om en felles glede over å skape ting og å gjøre det fint rundt oss, sier hun.
Røft og behagelig
I hjemmet de har skapt for seg og barna i Løbrekkveien, er stilen røff, men samtidig behagelig. Duse farger i interiøret er harmonisk kombinert med svartmalt eleganse. Det er slipt betong på gulvene og et åpent symmetrisk kjøkken i svart og hvitt.
Ved et av de store vinduene i stuen står en gammel motorsykkel. Rusten og dekorativ.
– Det er en Maico. Er den ikke fin? spør Mads og forteller at sykkelen en gang skal ha tilhørt en lege på Hjelmeland.
– Antagelig brukte han den når han skulle på hjemmebesøk til pasientene sine. Onkelen min kjøpte sykkelen og hadde den stående i garasjen. Som liten gutt syntes jeg den var veldig kul, men jeg fikk ikke lov til å sitte på den. Nå er den min, så nå gjør jeg som jeg vil.
Det er ikke det eneste fremkomstmiddelet i huset. I gangen står en strøken Harley- Davidson og skinner. I motsetning til sykkelen i stuen står denne ikke bare til pynt.
– Det er det nye leketøyet mitt. Den får stå her om vinteren, men når våren kommer, er det ut på tur. Den kunne stått i garasjen, men vi ble enige om at den passer fint inn her, sier Mads.
B for Birk Iben
Familien har fem barn. Marianne har to fra et tidligere forhold, André på 20 år og Jeanette på 23. Sammen har Mads og Marianne døtrene Troja (15) og Villemo (8).
Så er det Birk Iben som døde i krybbedød da han var bare åtte måneder. Han skulle vært 11 år nå.
– Det er en sorg vi alltid bærer med oss. Ser du den bokstaven, spør Marianne og peker på en grønn B på stueveggen.
– B for Birk Iben. Han er alltid med oss, uansett hvor vi bor, sier Marianne.
Hvert husprosjekt er teamarbeid for familien.
– Alle er med. Om vi ber Villemo om å gå og finne en stjernebits, så vet hun godt hva hun skal se etter. Det er det ikke alle åtteåringer som gjør, sier Marianne med et smil.
– Barna våre har flyttet mange ganger, men aldri langt. De har ikke trengt å bytte skole, og vennene bor fortsatt i nærheten.
To oppvaskmaskiner
Å tenke praktisk er en viktig faktor når de skaper et hjem.
– Vi har to oppvaskmaskiner. Det er noe av det smarteste vi har gjort. Det forenkler hverdagen vår betraktelig, sier Mads.
Det er flere praktiske innredninger i huset. Som en skittentøysjakt og en velorganisert garderobe.
– Her henger alle klærne våre, sier Mads.
Han viser vei inn i den store garderoben. Det er som å komme inn i en klesbutikk. Hvert familiemedlem har sin rad for bukser, kjoler, skjorter og jakker.
Et spørsmål melder seg. For huset i Løbrekkveien er fiks ferdig, så hva skal de nå finne på?
Ekteparet ser på hverandre og ler.
– Det er ikke noe problem. Vi er i ferd med å pusse opp vår tredje hytte i Sauda. Eller det vil si, det er et gammelt hus som fungerer som hytte, sier Mads og forteller at de kjøpte huset fra 1937 for snart to år siden.
– Det var fullstendig falleferdig. Egentlig skulle vi bare ha kastet inn en fyrstikk og jevnet det hele med jorden. Men vi så mulighetene, og nå er det i ferd med å bli et favorittsted. Vi tilbringer mye tid der, sier han.
Marianne nikker entusiastisk.
– Det morsomme er at det var en politiaksjon i huset før vi kjøpte det. Det viste seg nemlig at det hadde fungert som en hasjplantasje. Kanskje det er derfor vi alltid har det så gøy når vi er der, sier hun lattermildt.