Ekstremvær, terror, krig og tekniske problemer er eksempler på hva som kan føre til manglende vann, strøm og nett. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) råder nordmenn til å ha et reservelager med det viktigste for å overleve i tre døgn.
I oktober la de frem en ny beredskapsliste.
Fem spørsmål og svar om beredskapslisten.
Eksperten: Cecilie Daae
Utdanning: Medisin
Jobber som: Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
1. Hvorfor har vi en beredskapsliste i Norge?
– Vi lever i et trygt samfunn med robust infrastruktur, men alle må ta innover seg at avhengigheten vår til vann, strøm, nett og transport gjør oss sårbare. Når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, må hjelpen først ut til de som trenger det aller mest. Jo flere av oss som er i stand til å ta vare på oss selv og hjelpe de rundt oss ved en hendelse, desto bedre rustet står vi som samfunn. Derfor ber vi alle husstander i Norge om å ta noen enkle grep for å bedre sin egen beredskap, sier Daae.
Ditt eget beredskapslager
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at du har dette i hus for å klare deg i tre døgn ved krisesituasjoner:
Ni liter vann pr. person
To pakker knekkebrød pr. person
En pakke havregryn pr. person
Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat pr. person
Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet pr. person
Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
Medisiner du er avhengig av
Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
Grill eller kokeapparat som går på gass
Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
Fyrstikker eller lighter
Varme klær, pledd og sovepose
Førstehjelpspakke med smertestillende
Batteridrevet DAB-radio
Batterier, batteribank og mobillader til bilen
Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
Tørke-/toalettpapir
Litt kontanter
Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
Rødsprit til oppvarming og matlaging
Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)
2. Hva er det aller viktigste av det som står på listen?
– Det aller viktigste er å ha tenkt gjennom hva som er viktig for deg og din familie. Mange har allerede en del av det som står på listen på sikkerhverdag.no, men det er kanskje ikke så mange som har lagret vann.
Fem svar om budrunden: – Denne type bud har boligselger som regel lite å vinne på
3. Hva er deres råd til mennesker som bor i små leiligheter og som kanskje ikke har så god lagringsplass?
– Du bør planlegge for å kunne ta vare på deg selv i inntil tre døgn (72 timer) dersom en krise oppstår. Det innebærer ikke nødvendigvis store lagre, men at man passer på å ha litt ekstra mat og drikke. Mange som bor i små leiligheter har kanskje ikke en alternativ varmekilde hvis strømmen skulle gå. Da kan en løsning være å avtale med naboer, familie eller venner om å gi deg husly. Et annet alternativ er gass- eller parafinovner.
Analysesjef: – I vinter kan vi få den høyeste strømprisen siden 2011
4. Har det vært eksempler i Norge i nyere tid der man har fått bruk for et slikt beredskapslager?
– De siste årene har det vært flere tilfeller der lokalsamfunn blir sperret inne av skred, og steder der strømmen blir borte i flere dager. Forrige vinter var for eksempel strømmen borte lange perioder flere steder på Sørlandet som følge av store mengder snø.
Advokaten svarer: Slik takler du støy fra naboene
5. Bortsett fra beredskapslageret: Hvordan forbereder man seg best til en eventuell krise?
– God beredskap handler ikke bare om hva du har i skapet, men også hva du har i hodet. Tenk gjennom hva som kan skje der du bor, hvordan du og de rundt deg kan bli rammet, og hvordan dere sammen kan håndtere det. Finn ut om noen kan trenge hjelp, og hvordan du kan bidra.
– Sørg for at det utstyret du planlegger å bruke i en nødssituasjon virker og at du vet hvordan det brukes. Lær deg grunnleggende førstehjelp og finn ut hvordan din kommune holder deg informert i en krise.